FORNØYD: Øivind Johansen er glad for å ha fått fast langtidsplass på enerom ved Nye Kruseløkka sykehjem, etter å ha ventet i seks måneder på Helsehuset i Sarpsborg. Her har han besøk av barnebarnet Thea Kristine Fjærestad.

– Når ikke målet bare med enerom

Retten til enerom er bare én av mange viktige faktorer for å nå målet om økt livskvalitet for beboerne, sier forsker og sykepleier.

Sarpsborg24

Tilbud om enerom til alle beboere ved norske sykehjem har vært et løfte fra det politiske Norge i en årrekke. Dette er også blitt forsøkt lovfestet i flere omganger – men så langt har ingen klart å innfri.

KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå viser riktignok at det sakte, men sikkert nærmer seg full eneromsdekning – med en andel på over 95 prosent i 2016 mot 93,5 i 2012. I Østfold har utviklingen vært enda mer positiv, med en økning fra 89 prosent i 2012 til nærmere 95 i 2016.

– Det å kunne ha enerom når man er så syk og hjelpetrengende at man må gi opp hjemmet sitt, nesten kan ses på som en menneskerett. Det å ha enerom gir mulighet til å skape et sted på sykehjemmet som er privat og i større eller mindre grad kan føles som hjemlig, sier professor Ådel Bergland ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Større bilde

Hun har forsket på trivsel i eldreomsorgen generelt, og påpeker at studien viser mange faktorer som spiller inn for at beboerne på sykehjemmene skal trives – tilbud om enerom er bare én bit i puslespillet.

– Det handlet om å delta i aktiviteter, muligheter for å komme utenfor avdelingen og sykehjemmet, opprettholde kontakten med familien, ha kontakt med andre beboere dersom det var ønskelig og kvaliteter i det fysiske miljøet.

– I studien la flere av beboerne vekt på betydningen av å ha et eget rom som var så stort at de kunne ha private møbler og andre personlige gjenstander, men det er viktig å understreke at det ikke var en studie som utforsket betydningen av enerom, utdyper Bergdal.

Hun får støtte fra sykepleier og forsker Anne Marie Rokstad ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

– Det er mange forhold som virker inn på økt livskvalitet og trivsel for beboerne – blant annet det å ha et trygt sosialt miljø med humor og aktiviteter. Vi ser at musikk ofte har god effekt, særlig på pasienter med demens. Det kan også være fint for de eldre å ha kontakt med dyr og barn, sier Rokstad.

Personalansvar

Hun vil likevel trekke fram det mellommenneskelige som kanskje den aller viktigste faktoren.

– Og da særlig måten personalet møter hver enkelt pasient på. Det trengs individuelt tilpasset omsorg, og at beboerne føler seg sett for den de er, ikke bare som en sykdom eller pleietrengende, sier forskeren.

Hvis man legger KOSTRA-tallene fra 2016 til grunn er det 10 av 18 Østfold-kommuner som tilbyr enerom til alle beboere ved sine pleie- og omsorgsinstitusjoner.

Sarpsborg har til nå vært én av kommunene uten full eneromsdekning på langtidsplasser ved sykehjemmene sine, men etter ferdigstillelsen av nye Kruseløkka sykehjem forrige uke har også de kommet i mål.

– Det er godt å få sitt eget rom. Det er det jeg har ventet på, sier Helga Finstad, den første beboeren som flyttet inn på det nyoppussede hjemmet med 13 enerom.

Hjemmekoselig

Totalt har gjenåpningprosjektet kostet 18 millioner kroner, og det er mange hensyn som har blitt tatt for å ivareta både beboerne og personalet på best mulig måte.

– Vi har oppgradert det elektriske anlegget, fått inn nytt ventilasjonsanlegg med kjøling, byttet gulvbelegg overalt og malt om vegger. Da sykehjemmet ble bygget i 1985 var det opprinnelig små hybler, folk var mye friskere da de fikk plass og det var til og med noen som kjørte bil selv. Det har endret seg veldig, og derfor er det egentlig ganske romslige rom, sier prosjektleder for bygget, Anne Gro Lamberg.

– Vi har prøvd å gjøre det så hjemmekoselig som mulig, samtidig som det skal være god og trygg drift, og forsvarlig for dem som skal jobbe her. Derfor har vi satt inn hev- og senkbare senger med mulighet for å stelle på begge sider, og et nytt sykesignalanlegg som er helt moderne, fortsetter hun.

Lamborg har ledet prosjektet sammen med Wenche Skullestad, som har vært ansvarlig for driftssiden.

– Så lenge det er snakk om en langtidsplass er dette hjemmet deres, og da er det viktig med enerom. Det handler om retten til et privatliv, og med tanke på legetilsyn kan også mye mer gjøres på rommet hos beboeren. Og så tar vi selvfølgelig individuelle hensyn, og hvis for eksempel ektepar ønsker å bo sammen skal de få lov til det, sier Skullestad.

– En viss verdighet

Hun er overbevist om at full eneromsdekning fører til økt livskvalitet for de pleietrengende i kommunen.

– Vi er individer alle sammen, og noen er ikke vant til å være så sosiale. Nå kan de være så sosiale de ønsker ved å gå ut i fellesstua, samtidig som de kan være så private de vil ved å gå tilbake til rommet sitt. Det er også viktig med tanke på de pårørende, som vi ønsker skal ha god kontakt med sine familiemedlemmer, sier hun.

Og de pårørende kan bekrefte at de setter pris på at deres nærmeste nå har et eget rom de kan trekke seg tilbake til.

– Det er veldig bra, og det var også hit han ønsket å komme. Man får beholde en viss verdighet ved at man får være alene, se på TV når man vil og ta seg en lur når man vil – samtidig som det er veldig hjemmekoselig ellers også, med flotte fellesarealer og uteområder, sier Kjersti Fjærestad.

Aktivt institusjonsliv

Hun var fredag innom Kruseløkka sykehjem for å besøke faren sin, Øivind Johansen, som har vært på Helsehuset i seks måneder mens han ventet på fast langtidsplass.

– Det er også fint for oss å kunne komme på besøk når vi vil, og slippe å føle på at vi forstyrrer noen andre eller måtte finne et annet sted å sitte, sier Fjærestad.

Sykepleier og forsker Anne Marie Rokstad ser positivt på at eneromsdekningen ved norske sykehjem er på vei opp, men understreker igjen at det er mer som skal til for å gi de eldre en verdig alderdom.

– Det å kunne skape sitt eget sted og et godt miljø som føles som et hjem er et godt utgangspunkt, men man når ikke målet bare ved å tilby enerom til alle. Det er mye som må være på plass for at beboerne skal oppleve økt trivsel og livskvalitet.

– Kort og godt handler det om at man skal kunne leve et aktivt liv selv om man bor på institusjon. Veldig mange sier at «det skjer jo ingenting her», og ønsker seg mer aktivitet, avslutter Rokstad.

FAKTA:

Andelen plasser i enerom ved pleie- og omsorgsinstitusjoner (2016):

* Halden: 97,8 %
* Moss: 100 %
* Sarpsborg: 84,4 % (full dekning på langtidsplasser ved sykehjemmene nå)
* Fredrikstad: 99,3 %
* Hvaler: 93,8 %
* Aremark: 100 %
* Marker: 100 %
* Rømskog: 100 %
* Trøgstad: 79,2 %
* Spydeberg: 84,6 %
* Askim: 90,7 %
* Eidsberg: 100 %
* Skiptvet: 100 %
* Rakkestad: 87,7 %
* Råde: 100 %
* Rygge: 100 %
* Våler: 100 %
* Hobøl: 100 %

* Østfold: 94,6 %
* Norge: 95,3 %

Kilde: SSBs KOSTRA-tall