Mange elever på videregående skole, særlig jenter, sliter med stress

Det kommer fram i en undersøkelse fra Ungdata (se fakta).

98,2 prosent av jentene svarte at de til en viss grad føler seg utslitt på grunn av skolearbeid, mens 38,8 prosent svarte at de svært ofte er utslitt.

Bare 15,9 prosent av guttene mener det samme.

Flere jenter enn gutter

Kun 1,6 prosent av jentene svarte at de aldri hadde blitt stresset på grunn av skolearbeid de siste månedene, mens 38,9 prosent opplever det svært ofte.

Da undersøkelsen ble gjennomført svarte kun 36,8 prosent av jentene at de ikke hadde opplevd så mye press den siste uka at de hadde hatt problemer med å takle det. Sju prosent svarte at det hadde skjedd svært ofte den siste uka.

Forskjellen mellom gutter og jenter er stor. På samtlige spørsmål om stress og press er det jentene som i størst grad forteller om problemer. Av dem som svarte at de svært ofte blir stresset av skolearbeidet, var hele 76,4 prosent jenter.

Det er elever fra videregående skoler i Sarpsborg og Halden som har svart på spørsmålene. Forskjellen mellom hva elevene i de to kommunene har svart er svært liten, ifølge Østfoldhelsa.

Har store sko å fylle

Lidya Bamarni, elevrådsleder ved St. Olav videregående skole, kjenner seg igjen i mye av statistikken. Hun tror en av grunnene til at ungdom, særlig jenter, blir stresset av skolearbeid, er fordi de allerede har så mye sosialt press å håndtere.

– Jeg tror 90 prosent av dette stresset er selvforsynt. Jeg lar meg lett påvirke av ting rundt meg. Mye handler om ikke å være «den dårlige», forklarer hun, og tror mye av presset som elever merker kommer hjemmefra og skapes av forventninger fra foreldre.

– Jeg tror mange elever føler at de har store sko å fylle. De vil ikke skuffe noen, sier hun.

I tillegg har opptakskravene til mange av studieretningene blitt høyere for denne generasjonen ungdommer. Flere tar høyere utdanning, men nåløyet har blitt mindre.

– Elever har vanskelig for å skille at karakterer ikke definerer personen. Vi har lett for å glemme at vi er mer enn det, sier Bamarni.

LES OGSÅ: Mener dagens fraværsregler er urettferdige

Få pust i bakken

Fredrik Gudheim Haraldstad, tidligere elevrådsleder ved St. Olav og nåværende ordfører i ungdommens bystyre i Sarpsborg, mener dagens elever på videregående har for lite tid til seg selv, med få muligheter til å bare slappe av, noe som gjør at de fort kan bli slitne og stressa.

– I dag strekker ikke tida til. Selv driver jeg for eksempel med idrett. Hvis skolen hele tida skal komme i første rekke, fungerer du ikke ellers. Jeg tror mange elever ikke klarer å slappe helt av, sier han.

– Dersom jeg kunne kjøpt tid, ville jeg gjort det, legger Bamarni til, som jobber ved siden av skoletiden.

Tidlig russestart bidrar

De er ikke overrasket over at jentene i større grad opplever skolepress enn gutter.

– Jeg tror enkelte gutter er flinkere til å håndtere stress og prioritere seg selv, sier Haraldstad.

– I tillegg opplever jenter press på andre måter. De skal se bra ut og ha en viss status, i større grad enn blant gutter, legger Bamarni til.

Dette med å strekke seg etter en høy sosial status er noe som kommer godt fram i forbindelse med russetiden. Ifølge de to elevene finnes det russegjenger som stiller krav til hvor populær du er for at du skal kunne bli med dem. For mange er det viktig å havne i en god russegjeng, og allerede i førsteklasse på videregående begynner noen elever å planlegge russetiden.

– Jeg synes synd på mange av Vg1-elevene. De må forsøke å havne i en russegruppe før de i det hele tatt har tilpasset seg overgangen fra ungdomsskolen, sier Bamarni.

Begge understreker at de ikke er imot russetiden som sådan, men at den heller burde prioriteres i én måned, ikke tre år.

LES OGSÅ: – Russetiden har blitt en popularitetskonkurranse

Har iverksatt tiltak

Monica Østby, rektor ved St. Olav, forteller at de har satt i gang et eget prosjekt i år, kalt «Tankekraft», for å hjelpe elevene med å takle situasjoner hvor de opplever stress. Dette er et undervisningsopplegg som består av ti økter i løpet av Vg1.

– Målet med dette er å gjøre elevene bedre rustet til å takle emosjoner og følelser, bevisstgjøre seg på styring av tanker med mer. Dette har vi stor tro på, forteller rektoren.