Sarpsborg

Grundig lei av å få hagen beitet ned av glupske rådyr

Ingard G. Hansen og Else Kjelstadli på Opsund i Sarpsborg har i en årrekke vært plaget med at alt de planter i hagen blir spist av rådyr. Nå ber de kommunen om hjelp til å få dyrene avlivet eller fjernet, men får ikke gehør.

Bilde 1 av 4

– Gleden ved å ha vakre blomster og fin hage forsvinner. Vi har ikke blomster og frukttrær for at rådyr skal beite, fastslår Ingard G. Hansen og Else Kjeldstadli.

De er bosatt på Opsund i Sarpsborg, og har en stor hage de gjerne vil skal bugne av blomster. Nå er de lei av at oasen deres ikke får stå i fred.

– Det er en stamme på fire dyr som i alle fall har holdt på siden 2012, og sikkert før det også. Rådyrene har vent seg til alle kjerringrådene vi har prøvd, og er ikke redd folk lenger heller. De er rett og slett tamme.

– Koster mye

Jordbærplanter, tulipaner, og morelltrær er bare noen av plantene rådyrene har forsynt seg grovt av gjennom årenes løp.

– I fjor kjøpte vi et nytt epletre som de begynte å beite på med en gang. Bare i øknomiske utlegg, når vi ser bort fra ergrelsene, går det nok opp mot 2.000 kroner på sikring, skifting av frukttrær og nye blomster hvert år. Over år blir det mye med tanke på at rådyra fortsatt er der, sier Ingard.

De forteller at problemet er størst på starten av våren, når det ikke er så mye grønt å finne andre steder – og mener de virkelig har prøvd alt for å holde dyrene unna.

– Før holdt det med blodmel, de er jo vegetarianere, men nå bryr de seg ikke om det i det hele tatt. Det siste vi har gjort nå, etter at alt ble beitet ned flere ganger i våres, er å kjøpe inn hønsenetting for å legge over bed og rundt frukttrær.

Les også: Rådyr spiser planter for tusenvis hos familiebedrift

Vil ha dyra skutt

– Hønsenetting og pene blomster passer ikke sammen, så den må vi etterhvert fjerne. Da er jeg spent på om de kommer tilbake og spiser igjen, sier Ingard.

Else Kjeldstadli er også opptatt av folkehelseapektet ved dette, og henviser blant annet til Hvaler, der en veterinær ifølge Fredriksstad Blad råder kommunen til å skyte flere rådyr på grunn av flått-fare.

– Rådyr er blant de største bærerne av flått, og sånn sett kan de skape mye problemer. Det må være mye billigere for kommunen å skyte dyrene og slippe at folk får borreliose og hva de nå får.

«Rådyr-raseringen» er et hyppig samtaleemne i nabolaget, og paret har nå gått til kommunen for hjelp.

– Vi har ikke lyst til å mure oss inne heller, men rådyra vet at her er det mat og at de slipper å lete. De må fjerne rådyra, rett og slett. Skyte dem eller bedøve og flytte dem.

Les også: – Rådyra lider og trenger hjelp

– Uaktuelt

– Litt av problemet er at mange fôrer opp rådyra på vinteren fordi de syns de er fine, og dermed holder bestanden kunstig høy. Når de samme dyrene kommer inn i hagen på våren og sommeren og spiser opp plantene er de ikke like søte lenger, svarer leder i viltnemnda i Sarpsborg, Thor Pinaas.

Han fastslår at det er lite de kan gjøre med situasjonen på Opsund.

– Om man skal skyte dyra oppstår en ny problemstilling rundt at dette er midt i et boligområde. Vi har heller ikke hjemmel for å skyte dyr utenfor jaktsesong, så lenge de ikke utgjør en fare for eksempel i trafikken. Sånn sett er andre områder langs riksveiene med høyere hastigheter verre.

– Å flytte dyrene er ikke et alternativ, for da flytter man bare problemet et annet sted, sier Pinaas.

Les også: Langt flere rådyr drept i trafikken

Skremmetaktikk

Det beste rådet viltnemndlederen kan gi er å fortsette å prøve å bli kvitt rådyrene på annet vis.

– Om man slutter å fôre de opp på vinteren og planter ting de ikke liker, vil bestanden naturlig tynnes ut eller flytte på seg, sier Pinaas.

Også viltrådgiver i Østfold fylkeskommune, Pål Erik Jensen, poengterer at dette er en vanlig utforfring i bynære strøk.

– Det er ikke så mange muligheter, dessverre. Man må prøve å skremme dem vekk, og gjør man det nok ganger blir dyra til slutt lei. Men når vi bor nesten i skogen blir det sånn, rådyra opplever hagene som trygge mot jakt og et sted med tilgang på masse god mat, slutter Jensen.

Mer fra Dagsavisen