Erstatter rådmenn med åtte fylkesråder i Viken

– Det vil nok utvilsomt bli mer uenighet på både godt og vondt når det ligger sterkere politiske føringer bak sakene, sier Østfolds fylkesordfører Ole Haabeth (Ap).

Han leder arbeidsgruppa som foreslår at det opprettes minst åtte fylkesrådsposter i Viken – med tilhørende fylkesdirektører – når fylkessammenslåingen trer i kraft fra 1. januar 2020.

– Mer dynamisk

Tidligere har fellesnemnda for det nye storfylket vedtatt at det skal innføres parlamentarisme fremfor formannskapsmodellen som i dag benyttes i både Østfold, Akershus og Buskerud.

– Det blir flere heltidspolitikere, samtidig som rådmannssjiktet forsvinner og fylkesrådene blir både politisk og administrativt ansvarlige, sier Haabeth om endringen, og legger til at færre administrativt ansatte ikke betyr penger spart.

– Jeg har ikke det totale regnestykket foran meg, men erfaringer fra andre steder viser at parlamentarisme er dyrere enn formannskapsmodellen.

Les også: Regjeringens ekspertrapport om fylkenes oppgaver får slakt

Samtidig tror han endret styresett vil føre til en mer dynamisk ledelse av storfylket.

– Det kan bli fylkesråder som må gå på bakgrunn av en enkeltsak – slik man har sett andre steder der det er innført parlamentarisme. Likevel tror jeg det blir forutsigbart for innbyggerne å forholde seg til.

Les også: Viken blir en realitet

Enklere for velgerne

Det var Akershus-politikerne som i sin tid fikk presset gjennom innføring av parlamentarisme i Viken, men selv om Haabeth i utgangspunktet var skeptisk ser han også fordeler ved et nytt styresett.

– Ved en formannskapsmodell er det mer tilslørt hvem som står bak sakene som legges fram til politisk behandling. Nå vil de politiske, folkevalgte fylkesrådene få ansvaret for dette.

– Vi får en tyngre politisk ledelse, med en tydeligere posisjon og opposisjon. Innbyggerne får et mye klarere valg å forholde seg til når de skal gå til stemmeurnene, sier Østfold-fylkesordføreren

Han får støtte fra Buskerud Høyres Rune Kjølstad, som også har sittet i arbeidsgruppa, og mener parlamentarisme kan bidra til å legitimere fylkeskommunens eksistens.

– Den største fordelen er at vi får mer folkevalgt styring. Det er heller ingen hemmelighet at folk flest bryr seg lite om det som skjer i fylkeskommunen, og ved å politisere styringen kan vi også få økt interesse og mer debatt rundt hva fylkestinget gjør.

Les også: Klubbet ned i første Viken-runde

Omreisende fylkesråder

Kjølstad er også klar på at tydeliggjøring av politisk uenighet er et gode.

– Det gir ikke best løsninger om alle er enige om alt. Vi trenger skarpere politiske skillelinjer på fylkesnivå, og det kan parlamentarisme bidra til.

En annen viktig endring er at fylkesordførerrollen vil dreie seg mer om representasjon og mindre om politisk styring, som i stor grad overlates til fylkesrådslederen.

Det er allerede bestemt at hovedkontoret for Viken fylkeskommune skal ligge i Bærum, med et mindre administrasjonssenter i Nedre Glomma.

Haabeth mener det er naturlig at fylkesrådene ikke blir bundet til Bærum-kontoret, selv om det blir deres primære arbeidsplass.

– Det er ønskelig at fylkesrådene skal være mye ute og ha kontakt med hele fylket. Derfor ser jeg ikke bort fra at de bør ha kontorer også i Sarpsborg, sier Haabeth