leder: Varaordfører Kari Agerup (Ap) har ledet kranutvalget som har sett på bevaring av kranen på FMV. FOTO: ELISABETH SKOVLY

Rundt ni millioner for å istandsette én kran

«Alle» vil at kranene på FMV skal bevares. Men hvem skal betale, når en rapport nå viser at prislappen per kran kan bli over ni millioner? – Kommunen har ikke mulighet til å klare dette alene. Her må det et stort spleiselag til, sier varaordfører Kari Agerup (Ap).

Torsdag skal formannskapet i Fredrikstad behandle den såkalte sluttrapporten fra kranutvalget. Utvalget ble nedsatt i 2015, og mandatet deres var at de skulle utrede vern av de ikoniske landemerkene på Værste. Det Norske Veritas har utarbeidet en analyse, som ser på tilstanden, kostnader og også hvilke tiltak som må gjøres.

Nå foreligger rapporten, og beløpene som skisseres er svimlende. For selv om kranene er i relativt god stand, vil det koste rundt ni millioner å sikre en kran i det som kalles lang tid, skissert som 30 år. I denne summen ligger det som kalles en komplett overflatebehandling. Det betyr at kranene blant annet sandblåses.

LES OGSÅ: Dette er byens jubileumsgave til deg og meg

– Offentlig ansvar

Planene for FMV-området er store, og det er Jotne Eiendom som besitter tomta som kranene står på. De vil utvikle området, og bygge både bolig og næring.

– Vi må avklare en del ting før vi kan ta stilling til hva som skal gjøres med kranene. Selv om det er Jotne som eier området, er det naturlig å tenke at vi som offentlige myndigheter tar ansvar for å bevare kranene, sier varaordfører Kari Agerup, som har ledet kranutvalget.

I rapporten fra Det Norske Veritas står det at to av kranene er fra 1972 Wisbech-Refsum, og to er av det amerikanske merket Washington, men når de ble tatt i bruk er usikkert.

– Kan ikke ta hele regninga

Politikerne eller Jotne har enda ikke landet på hvor mange av kranene som skal bevares.

– Om jeg skal drømme, uten å tenke på alle forbeholdene eller økonomi, hadde det å kunne bevare tre kraner vært helt ypperlig. Det er et ønske, og jeg vet ikke om det er realistisk, sier Agerup.

Hun er tydelig på at det uansett må et gedigent spleiselag til.

– Først må ansvarsforholdet avklares, og det er som sagt naturlig at vi tar det ansvaret. Men kommunen har ikke mulighet til å ta hele regninga. Her må vi samarbeide med både riksantikvaren og fylkeskonservatoren, som allerede er positive. Men de har ikke all verden med penger, så vi må bredere ut. Jeg håper også privatpersoner kan være med. Det må bli et stort spleiselag, hun.

Må se nytteverdi

Jon Aage Sørensen, styreleder i Jotne Eiendom, har også vært med i kranutvalget.

– Bevaring av kranene er naturlig nok et element vi må vurdere inn i arbeidet med reguleringsplanene for området. Vi som eier er enige med kommunen om at vi må jobbe for å bevare en eller flere kraner, men det må utredes sett opp mot økonomien, sier Sørensen.

Han sier det til slutt koker ned til å finne noen som er villige til å betale.

– Det må være et nytteperspektiv ved å bevare for den eller de som betaler. Det må gi en merverdi til området og være en positiv opplevelse for dem som skal være der, sier han.