Ytre høyre avgjør asylpolitikken i Europa

Asyl og migrasjon sto på agendaen da EUs 28 innenriksministre møttes i Innsbruck i Østerrike i går. Men det var tre mannlige innenriksministre som stjal oppmerksomheten med et eget formøte og pressekonferanse før det felles møtet.

Alle kommer fra partier på høyre fløy, de er enige om at Europa har et migrasjonsproblem og at strengere grensekontroll er løsningen.

Les mer: Det er en politisk krise i Europa i migrasjonspolitikken

Dette er trioen

Østerrikes innenriksminister Herbert Kickl kommer fra landets ytre høyre parti FPÖ, det er partiet til nå avdøde Jörg Haider som fikk kritikk over hele Europa for sin nasjonalistiske og innvandringsfiendtlige politikk rundt 2000. Nå er partiet og politikken nærmest normalisert og deles langt på vei av landets store sentrum-høyreparti, ÖVP, ledet av statsminister Sebastian Kurz.

Kickl foreslo denne uka at det ikke lenger skal være mulig å søke asyl i EU på europeisk jord, asylsøknadene skal kun gjøres utenfor Europa. Han har tidligere gått til valg på at «Islamiseringen må stanses», skriver Der Spiegel.

Tysklands innenriksminister Horst Seehofer fra det konservative høyrepartiet CSU, risikerte nylig nesten den tyske regjeringens fall da han krevde at Tyskland skal kunne avvise asylsøkere på grensa til Østerrike. Merkel sa nei og vant til slutt striden.

Seehofer er nå i hardt vær igjen etter at han tirsdag endelig presenterte sin «masterplan» for migrasjonspolitikken. Det var også 69-årsdagen hans og fornøyd annonserte han utvisningen av passende nok 69 afghanske migranter. En av dem som ble utvist til Kabul har nå tatt sitt eget liv.

Italias innenriksminister Matteo Salvini fra det nasjonalistiske partiet Lega på ytre høyre gikk til valg på å kaste ut 500.000 «ulovlige migranter». Han har stengt havnene for redningsskip som plukker opp migranter og asylsøkere fra synkeferdige gummibåter i Middelhavet.

Les mer: Folk sendes til helvete på jord

Uenige om løsningene

1. juli overtok Østerrike det halvårige formannskapet i EU og regjeringen har gjort det klart at innstramminger i asylpolitikken og tettere yttergrenser så færre migranter kommer inn i Europa, er deres hovedprioritet. I juni tok regjeringen initiativ til det statsminister Kurz kaller en «akse av villige» mot ulovlig innvandring, bestående av Østerrike, Tyskland og Italia.

Onde tunger har hintet om at ordet «akse» ikke vekker de beste assosiasjoner når det er snakk om akkurat disse tre landene.

Aksen kan også raskt gå på et gedigent nederlag, skriver avisen Financial Times. For selv om landene er enige om å stenge grensene for migranter så er de kritiske til hverandres løsninger på hvordan det kan skje:

Østerrike liker ikke tyske Seehofers planer om å bygge asylsentre på grensa til Østerrike og har varslet egne grensetiltak om det skjer.

Italias Salvini har sagt tvert nei til å ta tilbake asylsøkere som er blitt registrert i Italia da de kom inn i Europa, men som har reist videre til Østerrike eller Tyskland.

Salvini vil derimot ha en europeisk asylpolitikk der migrantene som kommer til Europa blir likere fordelt mellom medlemslandene.

Nå sitter landene langs Middelhavet med store deler av ansvaret. Men slike obligatoriske kvoter motsetter på den andre siden Østerrike seg tvert, her er imidlertid Tysklands kansler Angela Merkel langt på vei enig med Italia.

Les mer: Migrasjonspolitikken truer med å velte Tysklands regjering

Nasjonale svar

Migrasjon var også temaet på EU-toppmøtet i slutten av juni. Det klareste som kom ut av møtet er hvor splittet EUs stats- og regjeringssjefer er i spørsmålet om en ny felles asylpolitikk.

Den nye asyltrioen er forberedt på at EU ikke greier å bli enige om noe. 19. juli skal eksperter og regjeringsmedlemmer fra Østerrike, Tyskland og Italia møtes i Wien for å jobbe videre med innstrammingene i asylpolitikken, skriver den østerrikske avisen Der Standard.

– Desto mindre som lykkes på det europeiske nivået, jo viktigere blir nasjonale tiltak, sier Horst Seehofer i Innsbruck.