Nyheter

– Vitner om manglende kunnskap og forståelse for tolkens rolle

Døve og døvblinde avvises som blodgivere fordi de bruker tolk, hevder nestleder i Tolkeforbundet.

– Avslagene er diskriminerende og vitner om manglende kunnskap og forståelse for tolkens rolle og om kommunikasjon via tolk, mener Helge Edland, nestleder i Tolkeforbundet og ansatt ved NAV Hjelpemiddelsentral på Forus. Som nestleder skrev han forrige uke et åpent brev i fagbladet Dagens Medisin hvor han tar et oppgjør med en praksis som han hevder har foregått i flere år: Døve, hørselshemmede og døvblinde over hele landet avvises av blodbanker fordi de bruker tolk.

– Blodbankene krever at den potensielle blodgiveren kommuniserer muntlig i det innledende intervjuet. Å bruke tolk anses ikke som trygg og god nok kommunikasjon. De krever også gode norskkunnskaper, sier Edland, som nylig har vært i kontakt med døve fra hele landet på Facebook som hevder at de har opplevd å bli avvist som blodgivere fordi de trenger tolk.

LES OGSÅ: Åtte helsepersonell i Rogaland mistet autorisasjonen i fjor

– Feil forståelse

RA har fått tilgang til to ulike mailutvekslinger mellom Blodbanken i Oslo og døve med tolk som ønsker å gi blod. I mailen fra Blodbanken opplyses det at døve og hørselshemmede som kan «lese på munnen» og kommunisere tydelig verbalt kan gi blod, men at det i dag ikke er anledning å ha med seg døvetolk i intervjusituasjonen.

«Å basere seg på å kommunisere skriftlig eller via døvetolk anses problematisk dersom det skulle oppstå en alvorlig giverreaksjon i forbindelse med tapping», står det i e-posten fra Blodbanken. I den ene mailen heter det også at det er «viktig å ivareta fortroligheten i blodgiversamtalen, ved ikke å slippe en tredjemann til i situasjonen».

Det mener Helge Edland er «en fullstendig feil forståelse» av tolkebruk og tolkens rolle.

– Tolken er jo nettopp til stede for å sikre god kommunikasjon mellom partene – og helsepersonell har en faktisk plikt til å bruke tolk når kommunikasjonen krever det!», skriver han i innlegget i Dagens Medisin.

Der ber han helseminister Bent Høie rydde opp og sørge for at «blodbankene blir gjort bevisst på sitt ansvar for tilrettelagt kommunikasjon ved hjelp av tolking».

LES OGSÅ: Nye regler: Homofile får gi blod – etter ett år

– Avviser ikke

Det har foreløpig ikke lyktes RA å få en uttalelse fra Blodbanken i Oslo. Ved Stavanger universitetssjukehus kan avdelingsoverlege Gunn Kristoffersen ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin opplyse at de bruker autorisert tolk i situasjoner der det er behov for tolk.

– Vi kjenner ikke til at noen grupper har blitt avvist ved Helse Stavanger på grunnlag av tolkeproblemer. Kriteriene for hvem som kan eller ikke kan være blodgivere er basert på medisinskfaglige vurderinger, skriver hun i en e-post til RA.

Må være informert

Helse Stavanger følger Veileder for transfusjonstjenesten i Norge som er utarbeidet av Helsedirektoratet.

–  Der står det at «det er et vilkår at samtykket blodgiver avgir, er informert. I dette ligger det at blodgiver forstår hva han eller hun faktisk samtykker til. Dette betyr at informasjonen må tilpasses den enkelte og den som innhenter samtykket fra blodgiver forsikrer seg om at informasjonen er forstått», skriver Kristoffersen.

Helsedepartementet henviser til Helsedirektoratet for kommentar. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Louise Valle, svarer slik på spørsmålet om hvordan lovverket skal forstås:

– I den grad virksomheten har akseptert en blodgiver som har behov for tolk, må en kvalifisert tolk være tilstede. Vi viser til Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (IS-1924), skriver hun i en e-post til RA. Valle opplyser at de har mottatt henvendelse fra Tolkeforbundet og vil vurdere nærmere de spørsmålene som tas opp der.

Mer fra Dagsavisen