Vindmøller, av hensyn til klimaet

DEBATT: Skal marsjordren fra FNs klimapanel tas på alvor, vil det være uansvarlig å legge bort lønnsom landbasert vindkraft.

Av: Lars Helge Helvig og Rune Hersvik

Sindre Bø og Fredric Møllerop ønsker i sin artikkel i RA 18. juli svar på hvorfor landbasert vindkraft er viktig del av klima-løsningen og hvorfor de positive virkningene langt overgår de negative. LES OGSÅ: Fjellet og naturen ofres på vind-industriens alter

Vi har respekt for at Bø og Møllerop ikke liker synet av vindmøller, men blir overrasket over at de ikke ser det store problemet – klimautslippet som kveler kloden. Skal marsjordren fra FNs klimapanel tas på alvor, vil det være uansvarlig å legge bort lønnsom landbasert vindkraft.

FNs klimapanel, IPCC, har slått alarm om behovet for reduksjon av klimagassutslippene. FN-organisasjonen ber om økt tempo i overgangen fra fossil-basert energiproduksjon og forbruk, til det fornybarbaserte lavutslippssamfunnet.

Norge er faktisk det eneste landet i Europa som ikke har klart å kutte CO2-utslipp siden 1990. Sist år økte utslippene igjen. Dette til tross for et omforent politisk mål om kutt på 40 prosent innen 2030.

Statistisk sentralbyrås oversikter viser videre at av den energien vi forbruker i Norge (inklusive offshore), totalt ca 340 Twh pr år, er mer enn 50 % (170 TWh) fossilbasert. I tillegg eksporterer vi ni av ti oljefat vi produserer, og disse forbrukes og brennes med tilhørende CO2-utslipp, i andre land.

Norge har med andre ord et stort ansvar for å bidra med en mye større andel fornybar energi, både til dekning av eget forbruk i Norge og til dekning av energiforbruket i våre europeiske naboland. 

Globale it-bedrifter som Apple, Google og Facebook, og varehus som Ikea, har alle satt klare mål om opp mot 100 % fornybarandel i deres totale energibruk.

FNs klimapanel har rangert hvilke av de fornybar-baserte teknologiene som i sum gir lavest miljøfotavtrykk, størst energieffektivitet, lavest kostnader og minst klimautslipp pr. produsert kilowatt.

Her kommer landbasert vindkraft ut som den klart mest miljøvennlige teknologien.

Vann- og vindressurser gjør at Norge er det landet i Europa som har best forutsetninger for å produsere mer utslippsfri fornybar energi. Og vi kan utnytte det viktige samspillet mellom vannkraft og vindkraft.

Norsk Vind Energi jobber systematisk for å oppfylle konsesjonsvilkårene og skaffe oss ytterligere faktagrunnlag for hvordan landbasert vindkraft kan påvirke sårbare og rødlistede fuglearter, herunder sanglerke, steinskvett og flere sårbare vadefuglarter og rovfugl. Vi har påtatt oss å tilrettelegge for og registrere artsmangfoldet i henhold til FNs naturmangfoldsrapport. Og vi har i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling og den anerkjente ornitologen Torgrim Briehagen gjennomført systematiske fugleregistreringer i Sør-Norges første etablerte storskala vindprosjekt. Dette er Høgjæren vindpark, der vi gjennom en periode på åtte år har gjort registreringer.  Fire år før, og fire år etter bygging. Resultatet viser at ingen av de rødlistede artene har minket i antall i perioden, hverken med hensyn til hekkefrekvens eller næringssøk i området.

Dersom Statnett og NVEs prognose for utbygging av mer fornybar energi fra vindkraft legges til grunn for å oppfylle Norges forpliktelse i Parisavtalen vil ikke mer enn 2 promille av Norges areal omfattes av klimatiltak i form av landbasert vind. NVEs oversikt viser videre at potensialet for å bygge ut mer vannkraft ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk er sterkt begrenset.

Det er også viktig å se på kostnad og reelt økt produksjonsvolum når vi sammenligner oppgradert vannkraft med ny vindkraft. Lysebotn 2, som er et av landets aller beste oppgraderingsprosjekt av vannkraft; økte produksjonsvolumet fra denne vannkraftinvesteringen med kun 0,17 Twh på årsbasis. For Bjerkreim vindpark som Norsk Vind Energi nå bygger, er den nye el-produksjonen fra dette vind-prosjektet alene på hele 1 Twh pr år.

Et annet argument som gjentas i debatten er at vindkraften må legges ut i havet, at offshore vindkraft er løsningen. Dette krever også en nærmere faktasjekk:   

Dersom Høgjæren vindpark (i underkant av 80 Mw) hadde vært bygget i dag ville den kostet ca 0,7 milliarder kr å bygge.

På Gullfaksfeltet og Snorrefeltet planlegger Equinor nå utbygd en flytende offshore vindkraftløsning, Hywind Tampen, med en effekt på 88 Mw til en investeringskostnad på 5 milliarder kroner.

Det er med andre ord nær sju ganger dyrere å bygge en offshore flytende vindpark til Gullfaks og Snorre, sammenlignet med det Høgjæren vindpark, som har nesten samme kapasitet, koster. Om man tar høyde for mer vind til havs vil forskjellen fortsatt være 5-gangen.

Den flytende havvindparken vil i følge Equinor, dersom den blir bygd, bidra til å redusere CO2-utslippene fra selve produksjonen på disse feltene med 35 %.  65 % av produksjonsutslippene fra de to oljefeltene i Nordsjøen vil med andre ord fortsatt bidra til økte globale CO2-utslipp hvert år.   

Betingelsen som Equinor stiller til norske myndigheter og til politikerne for å bygge dette offshore vindkraftverket er at staten bidrar med halvparten av investeringskostnaden på 5 milliarder kroner.  Kostnaden ved en offshore utbygging basert på flytende vind vil helt sikkert bli lavere på sikt når det er høstet mer erfaring, men det vil ta tid.

Skal FNs klimapanels marsjordre tas på alvor, vil det være uansvarlig å legge bort lønnsom landbaserte vind prosjekter på de mest egnede stedene. Vindkraft er kraftproduksjon med lavest mulig miljøfotavtrykk. Den kan realiseres raskt. Flytende havvind vil i flere tiår måtte baseres på betydelige statlige støttemidler. Det er viktig å utvikle havvind, men for å kunne kutte klimautslippene trenger vi begge disse fornybarteknologiene.

De som vil lide mest av et klima i ubalanse er de mest sårbare afrikanske landene og andre fattige lands innbyggere som lever og bor i sårbare kystsoner.

De kan heller ikke vente. Basert på oppsparte midler og erfaring fra våre vind-prosjekter i Norge har vi i Norsk Vind Energi et mål om å realisere et vindprosjekt i Makambao i Tanzania der kun 14 % av befolkningen har strøm i sine hytter og landsbyer. Lykkes vi med gjennomføringen og realiseringen av dette 100 Mw vind-prosjektet, vil dette alene kunne gi elektrisitet til ca 3,3 millioner afrikanere i området. Forurensende oljelamper kan byttes med led-lamper og kull fyrte forurensende komfyrer kan byttes med el-komfyrer uten utslipp.

Der som her er det kombinasjonen av vind og vann som gir den gode og mest kostnadseffektive og driftssikre løsningen.

Se for øvrig www.vindenergi.no for øvrige detaljer ift SSB energiforbrukstabell og ift IPCC`s rangering av de ulike fornybar energi-teknologiene som i dag er tilgjengelige for utslippsfri el-produksjon.