Vil Theresa May hoppe eller bli dyttet?

Etter måneder med spekulasjoner rundt Theresa Mays avgang, kan det se ut som svaret blir «end of May».

En avklaring kan komme fredag, når statsministeren møter Graham Brady, leder den såkalte 1922-komiteen bestående av konservative representanter.

Brexit-spørsmålet, som har opptatt så godt som hele Mays statsministerperiode, ser også ut til å bli hennes bane. Men hvordan vil det skje?

– Vil hun hoppe eller bli dyttet? Det er spørsmålet, påpeker politisk kommentator Tamara Cohen i Sky News.

Hardt slag

Den knallharde brexit-striden i Det konservative partiet toppet seg denne uka med at statsminister Theresa May igjen la fram sitt forslag til brexit-plan. Lovgivningen som baner vei for utmeldingen av EU skulle etter planen bli stemt over den første uka i juni. Men planen til May inneholder så mange røde kluter for hennes partifeller og medlemmer i regjeringen at det ikke vil være mulig for mange av dem å støtte den.

Torsdag ble det klart at forslaget har så liten støtte at den likevel ikke vil bli stemt over i Underhuset som planlagt. The Times meldte torsdag at May forberedte seg på å gå av.

Likevel så det torsdag ut til at May ikke var helt klar for å kaste inn håndkleet, meldte blant annet The Guardian: Hun kan komme til å kjøpe seg litt mer tid ved å gjøre enda noen forsøk på å drøye avgangen gjennom å omskrive brexit-planen.

Et knallhardt slag mot May kom onsdag, da lederen for Underhuset, konservative Andrea Leadsom, trakk seg.

– Jeg kunne bare ikke, som leder av Underhuset med ansvar for lovgivning, stå opp og forsvare en lov jeg mener inneholder elementer jeg ikke kan støtte, fordi det ikke betyr brexit, sa Leadsom.

Hun ble regjeringsmedlem nummer 36 til å gå i løpet Theresa Mays statsministerperiode.

Theresa May er blitt stadig mer isolert. Onsdag nektet hun å møte kritiske ministere som ville se henne. Men når May etter planen i morgentimene fredag skal møte Graham Brady for å diskutere situasjonen, har hun i praksis valget mellom å gå selv eller bli kastet.

Les også: – Det er så mye sinne og hat nå

Endrer reglene?

Hvis hun nekter å love å gå frivillig innen 10. juni, kan hun bli kastet ved at 1922-komiteen endrer reglene slik at det blir mulig.

Komiteen hadde en hemmelig avstemning onsdag om hvorvidt de ønsker å endre reglene. Om hun ikke velger å gå selv, vil konvoluttene åpnes fredag for å se om de har stemt for en regelendring. I utgangspunktet er May immun mot mistillitsvotum innen partiet i 12 måneder fra desember i fjor, da et mistillitsvotum ble holdt og hun overlevde. For at hun skal kastet innenfor disse 12 månedene må altså reglene endres. Dette er noe partiet helst vil unngå, og kritikerne hennes håper derfor May selv vil innse at hun ikke har noe annet valg enn å trekke seg.

Dersom det skjer, vil hun neppe gå umiddelbart, men heller annonsere en tidsplan for sin avgang. Hun kan komme til å sitte som partileder to til tre uker til, og fortsette som statsminister mens kampen om lederjobben pågår i partiet. May kan derfor bli sittende som statsminister i flere uker framover.

Dramaet skjer mens Storbritannia torsdag gikk til valg på nytt EU-parlament, snart tre år etter at britene stemte for å gå ut.

Les også: Derfor kan to småpartier bli vinnere i EU-valget i Storbritannia

Stridens kjerne

Det er flere ting som har provosert brexit-tilhengerne i Det konservative partiet med brexit-forslaget til May. En av dem er løftet om at dersom avtalen blir godkjent, skal Underhuset få holde en avstemning om hvorvidt det skal holdes en ny folkeavstemning på grunnlag av avtalen. Brexit-tilhengerne vil ikke høre snakk om dette, og peker på at løftet etter folkeavstemning var å levere brexit.

Paradokset er at forslaget heller ikke tilfredsstiller politikerne i Underhuset som faktisk kjemper for en folkeavstemning. De ønsker at løftet om en folkeavstemning skal hektes på selve avtalen, altså at brexit-planen kun kan bli gjennomført dersom det er godkjent av folket i en bekreftende folkeavstemning. Tilhengerne av en ny folkeavstemning frykter dessuten at alt uansett kan bli kastet om på når May går av og får en arvtaker som er en kompromissløs brexit-forkjemper.

Les også: Her er mulige arvtakere etter May

Hvem tar over?

Listen over mulige kandidater har lenge vært lang, med tidligere utenriksminister og eks-London-ordfører Boris Johnson som favoritt. Johnson er ihuga brexit-forkjemper, og har nærmest gjort det til sin hovedoppgave å kritisere Mays brexit-plan helt siden har trakk seg fra regjeringen i fjor sommer. Han var ventet å stille som kandidat til partilederjobben da David Cameron trakk seg for tre år siden, men trakk seg i siste øyeblikk da det viste seg at partifellen Michael Gove, som var ventet å støtte Johnson, selv valgte å stille.

Michael Gove nådde altså likevel ikke opp – det sto til slutt om Andrea Leadsom og Theresa May. Da Leadsom trakk seg sto May igjen.

Nå, snart tre år senere, er Mays dager som statsminister snart talte. Brexit-spørsmålet er derimot enda ikke avklart – og det er igjen duket for lederkamp i Det konservative partiet.

Les også: Slik havnet May i brexit-uføret