Vil ta imot 452 nye flyktninger

Stavanger kommune har allerede vedtatt å ta imot 250 kvoteflyktninger fra Syria i perioden 2015–2016. I tillegg er det i forkant blitt vedtatt å ta imot 172 andre, slik at kommunen totalt skal bosette 490 flyktninger i løpet av disse to årene.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har nå bedt Stavanger kommune om å bosette 452 flyktninger i perioden 2017–2019. Det ønsker Rådmannen å si ja til.

– I utgangspunktet er det tenkt en jevn fordeling av antallet flyktninger fordelt på disse tre årene. Anmodningen fra IMDi kom dessuten før flyktningkatastrofen eskalerte kraftig, så med den utviklingen som har skjedd og skjer må vi ta høyde for at vi blir bedt om å ta imot langt flere i tillegg, sier Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår, til RA.

Vil bli bedt om flere

Direktoratet har også allerede varslet om at den økende pågangen av asylsøkere fører til at Stavanger vil bli bedt om å ta imot flere i 2016 og 2017. De siste anslagene Utlendingsdirektoratet har presentert for Stavanger er 25.000 asylsøkere til Norge i 2015 og mer enn 30.000 i 2016. Freda besluttet et ekstraordinært møte i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger (NU) kommunene samlet om å bosette 18.000 flyktninger neste år og 21.000 i 2017.


Haarr opplyser at Rådmannens forslag per nå innebærer at det ikke stilles krav til fullfinansiering fra staten for de utgiftene som vil påføres kommunen.

– Forslaget er basert på dagens gjeldende regelverk. Det er vanskelig å slå fast eksakt hva kommunens andel av kostnadene vil bli, men en tommelfingerregel er at kommunens andel er rundt 10 prosent av totalutgiftene, sier Haarr på telefon fra Malaga i Spania.

– Dette er avhengig av hvordan fordelingen mellom voksne og enslige mindreårige er, legger Haarr til.

Samtidig arbeider både administrasjon og politikere for å få gjennomslag for statlig fullfinansiering for bosetting av flyktningene.

Direktoratet ber Stavanger ta imot 75 enslige mindreårige fordelt på årene 2017, 2018 og 2019, en anmodning også administrasjonen i Stavanger kommune vil etterkomme.

50 millioner

Kommuneadministrasjonen varsler om økte kostnader. I kalkylene over bosettingen av de 250 kvoteflyktningene ble det stipulert en tredobling av ressursene i personal, drift, sosialhjelp og introduksjonsstønad, en samlet årlig kostnad på 50 millioner kroner, fordelt med 50 prosent på stillinger/drift og 50 prosent på økonomisk sosialhjelp og introduksjonskostnader.

Samtidig: Kommunen mottar integreringstilskudd for hver enkelt flyktning i en femårsperiode fra de kommer til byen. Kommunen får også særlig tilskudd for enslige mindreårige, ekstra til personer med funksjonsnedsettelser, barnehagetilskudd, eldretilskudd, norsktilskudd og 80 prosent dekning av utgiftene til bosetting av enslige mindreårige.

Beregningene

Det nasjonale beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter var 793.990 kroner per person totalt over 5 år (2015-kroner). Integreringstilskuddet fra staten er på 746.200 kroner for enslige og 696.200 kroner per person for andre flyktninger.

– Dette utgjør et gap på 48.000 kroner for enslige og 98.000 kroner for andre. Med utgangspunkt i disse beregningene vil kommunens egenfinansiering utgjør om lag 10 prosent av de samlede kostnadene i en femårsperiode. Med mindre den statlige tilskuddsordningen endres vil det derfor påløpe en ikke ubetydelig egenandel for kommunen ved å opprettholde et forholdsvis høyt tall av bosatte i planperioden, fastslår administrasjonen.

Kommunalstyret for levekår og innvandrerrådet behandler saken 17. november, kommunalstyret for oppvekst 18. november og formannskapet 19. november.

Har satt nye tall


Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger (NU) ber kommunene bosette 18 000 flyktninger neste år og 21 000 i 2017. Det besluttet NU i et ekstraordinært møte 6. november.

Før 15. november vil IMDi gå ut med en tilleggsanmodning til kommunene, der de blir bedt om å bosette flere flyktninger, i tråd med behovet Nasjonalt utvalg har fastsatt.

Som hovedregel vil kommunene i snitt bli bedt om å bosette 30 prosent flere flyktninger neste år enn de ble bedt om i august. Og de vil bli bedt om å bosette nesten 60 prosent flere i 2017 enn de tidligere er bedt om.
Kommunene får frist fram til nyttår med å svare på anmodningen.

- Dette er en krevende situasjon. Men den er fullt mulig å takle med dagens bosettingsmodell, der det er frivillig for kommunene om og hvor mange flyktninger de vil bosette. Med den erfaringen vi har med kommunenes evne og vilje til å bosette stadig flere flyktninger, har jeg tro på at kommunene også vil håndtere denne nye utfordringen, sier utvalgsleder Geir Barvik i en pressemelding.

Barvik er direktør i Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet. Han understreker at det er en nasjonal oppgave å sørge for at de flyktningene som får opphold får en kommune å bo i, slik at de kan komme i gang med livene sinem, og direktøren framholder at det er viktig å legge til rette for at bosatte flyktninger får brukt den kompetansen de har med seg.
Nasjonalt utvalg mener det er riktig å bosette enslige mindreårige først. Av bosettingsbehovet for neste år på 18.000, vil 4400 av flyktningene være enslige mindreårige, av disse igjen vil rundt 880 være barn under 15 år.

- Nasjonalt utvalg mener det er aller viktigst at kommunene de neste årene tar imot de yngste av flyktningene. Denne sårbare gruppen av flyktninger blir mest skadelidende av å måtte vente lenge i mottak, sier Barvik.

Usikkerhet om tallene

Nasjonalt utvalg anslår ut fra de tall som nå foreligger at det totalt vil være behov for å bosette 21 000 flyktninger i 2017. Samtidig understreker utvalget at det er stor usikkerhet knyttet til tallet, det kan komme til å øke.

Prioriteringen av enslige mindreårige, barn og unge, må fortsette i 2017, understreker Nasjonalt utvalg. Det legger til grunn at det blir behov for å bosette 7 000 enslige mindreårige, av disse 1 400 under 15 år.