Av: Lars Kristiansen. Regiondirektør bedriftsmarked i Danske Bank, region Sør-Vest.
Sjelden har det vært mer oppmerksomhet rundt handelen enn nå. De fysiske butikkene slåss mot netthandel, mishandel og nordmenns endrende handelsvaner.
Ukentlig får jeg telefon eller SMS fra min kone om å dra innom «posthuset» på vei hjem fra jobb. Seneste bestilling fra en eller annet nettbutikk må plukkes opp. Både jeg, min kone og mine barn er storforbrukere av alle slags netthandelstjenester. Vi kjøper alt fra sko og klær til internasjonale bøker fra Amazon. Ja, til og med vårt daglige brød får vi levert på døren. Og min familie er på ingen måte unik. Ifølge statistikken begynner flere og flere norske familier å handle nettopp slik. DIBS’ seneste rapport om norsk e-handel slår fast at nordmenn satte ny rekord for netthandel i 2018. Vi handlet for nærmere 145 milliarder kroner, en vekst på 17 prosent.
Den økte netthandelen begynner å svi for de store kjøpesentrene. Finansavisen gjenga nylig en rapport fra Kvarud Analyse, som viste en vekst blant landets 60 største kjøpesentre på magre 1 prosent i 2018. I Stavanger-regionen leverte Kvadrat i Sandnes et fall i omsetningen på 0,7 prosent i samme periode. Amfi Madla derimot vokste med 2,8 prosent, godt over landsgjennomsnittet. Men vi skal ikke se oss helt blind på disse tallene heller. Kvadrat hadde et sterkt år i 2017, og da var det motsatt for Amfi Madla.
Endringene i nordmenns handelsvaner er likevel tydelige når vi ser på de overordnede tallene. Danske Bank har gjennomgått den økonomiske utviklingen til 300 nordiske handelsbedrifter over de seneste fem årene. Samtlige av bedriftene i de store kategoriene som sport, klær og sko, møbler og elektronikk viser en klart avtagende omsetningsvekst og fallende marginer.
Men netthandel er ikke den eneste årsaken til at handelsnæringen har det tøffere. Tjenestekonsumet i Norge øker. Det betyr at vi bruker en større del av lønnen vår på spa, ferier, restauranter og massasje, og mindre på fysiske varer.
En siste trend, som er så vidt i startgropen, er delingsøkonomien. Vi ser at tjenester som Fjong (utleie av klær) og Nabobil (leie bil av naboen) blir mer og mer populære. Disse tjenestene reduserer behovet for kjøp av varer og produkter.
Betyr dette at vi styrer mot den sakte død for de fysiske butikkene i Stavanger-regionen? Svaret er entydig nei. Men handelen vil forandre seg, og andelsaktørene er nødt til å spørre seg hva de kan gjøre for å tilpasse seg rogalendingenes endrede handelsvaner. For pressede butikker kan økt salg av tjenester være løsningen. For eksempel er det vanligere og vanligere å tilby frakt og montering av TV-en hjemme. På selve TV-salget er marginene lave, men i tilleggstjenestene er det gjerne mer å hente.
Kjøpesentrene er også i endring. De satser nå mer på service og tjenester. Begrepet «retailtainment», som er et sammensatt ord av retail og entertainment, altså handel og underholdning, brukes ofte når man skal beskrive fremtidens kjøpesenter. Kjøpesenteret skal ikke bare være et sted du shopper, men også et sted som tilbyr gode og nære øyeblikk, fulle av lystbetonte opplevelser. Statistikk viser også at mesteparten av handelen skjer på impuls. Har man først fått folk til kjøpesenteret eller til sentrum av byen, så gjennomfører de gjerne også en handel eller to når de er der.
Kvadrat satser blant annet stort på nye restauranter, og kjøpesentersjef Bent-Olav Hansen uttalte nylig at de bredder seg med ulike typer restauranter for å speile ulike kunder. Et annet mottrekk fra Kvadrat er satsingen på nisjebutikker som gir helt spesielle handleopplevelser, og dermed trekker nye og andre kunder til senteret.
Et annet viktig poeng kommer fra Jernia-sjefen, som nylig uttalte at de har mishandlet kundene, og at detaljhandelen har tjent for gode penger uten å yte service. Han tar selvkritikk for å ha tatt inn ungdom rett fra skolebenken og uten opplæring latt dem få sitte i kassen.
Jeg er helt enig. Få ting irriterer meg mer enn en lørdagsvikar som ikke har peiling på varene han selger. Gi meg en dyktig butikkmedarbeider som kan gi meg unik service og er en god rådgiver i salgsprosessen. Gi meg i tillegg en nydelig lunsj Ostehuset på Domkirkeplassen. Da vil jeg fortsette å ta turen til sentrum for å handle. For handelen har en fremtid, men den må slutte å mishandle meg!