– Det offentlige Norge bør ha full kontroll over vannfallene, men stå fritt til å leie vannfallet ut til hvem de vil en best mulig pris. Dette er trolig det kommersielt beste både for kommunale falleiere og selskapene som skal drive kraftverkene i leieperioden, sier leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit.

Vil ha utenlandske vannkraft-eiere

Utlendinger eier for mellom 7 og 8 milliarder i norske småkraftverk. Nå bør de få kjøpe seg opp i de store vannkraftverkene også, mener Småkraftforeninga.

Rogalandsavis

 

La oss ta det tekniske først: Det finnes 1580 vannkraftverk i Norge, og 1242 av dem er såkalte småkraftverk.

Her har utenlandske investorer mulighet til å gå tungt inn på eiersiden, og har gjort det i stort monn de siste årene.

De resterende, større kraftverkene er i all hovedsak eid av det offentlige – av Statkraft, og norske kommuner og fylkeskommuner. Konsesjonsvilkårene, som regulerer retten til å drive, setter begrensningene for privat eierskap i de store kraftverkene til en tredjedel av selskapet.

Den begrensningen bør fjernes, mener Småkraftforeninga.

Les en Slask i Rådhuset: Nå tar Raymond Johansen kontroll over vannet

Kritiserer offentlige eiere

– Kommuner og fylkeskommuner vil kunne realisere verdiene sine i mye større grad enn de gjør i dag. Småkraften har en optimal organisering, og man bør vurdere å gjøre det samme for storkraften, sier daglig leder Knut Olav Tveit.

Kort forklart: En grunneier med et vannfall kan leie det ut for en periode, og motta falleie. Eier han i tillegg et kraftverk, kan det selges for så å overtas igjen mot en forhåndsavtalt, gunstig pris etter en viss periode. Det bør også storkraften gjøre, mener Tveit.

– Selve vannfallene bør være eid av det offentlige slik de er i dag. Men kommuner og fylkeskommuner ville trolig ha mye å hente på å stå fritt til å leie ut vannfallene til den som betaler best.

Dessuten mener Tveit at det offentlig tidvis ikke er spesielt gode eiere.

– Kraft er en naturlig råvare der prisene svinger. Høye priser gir høye utbytter, mens lave priser gjør at en kanskje ikke kan ta utbytte i det hele tatt. Det har ikke norske kommuner og fylkeskommune greid å forholde seg til, mener Tveit, og viser til flere eksempler på aggressiv utbyttepolitikk de siste årene.

Eksempelvis tok Akershus fylkeskommune i 2014 ut høyere utbytte enn det var overskudd i Akershus Energi.

– Selger ikke «arvesølvet»

Han understreker – ettertrykkelig – at Småkraftforeninga mener at det langsiktige eierskapet til denne naturressursen skal være på norske hender.

Det sikres av hjemfallsretten, som fortsatt gjelder selv om retten til og eie og drive selve kraftverket selges for en periode.

– Poenget er at dersom de organiserer seg som småkraften, så vil det bli underordnet hvem som eier og driver kraftverkene. Avkastningen på de offentlig eide vannfallene, «arvesølvet», kan sikres gjennom tre elementer, sier Tveit, og lister opp:

* Salgsinntekt ved avtaleinngåelse.

* Løpende leieinntekt fra fallrettigheten.

* Hjemfall av selve kraftverket til en gunstig pris etter eksempelvis 40 år, som er det typiske i småkraftsektoren.

– Et småkraftverk på 10 GWt årsproduksjon vil typisk innbringe 50 millioner kroner ved salg. Grunneier kan da motta 10 prosent eller mer av kraftinntektene i årlig falleie, og overta kraftverket til en forhåndsavtalt gunstig pris etter 40 år, sier Tveit, som understreker at eksempelet ikke er direkte overførbart til storkraften, der potensialet per GWh er større.

I tillegg må det gjøres enkelte endringer i konsesjonsregelverket og skatteregelverket, påpeker han.

Tveit peker også på et annet forhold som han mener bør utløse en debatt om å gjøre det mulig for private, også utenlandske, eiere i den norske storkraftsektoren: Mange kraftverk i offentlig eierskap er gamle og har behov for rehabilitering. Å tillate private eiere vil lette tilgangen på kapital som vil sikre at kraftverkene oppgraderes.

Les også: Får full kontroll over arvesølvet

Europeiske pensjonsfond

I januar 2015 kom nyheten om at det tyske investorselskapet Aquila drev oppkjøp av norske småkraftselskaper. Samlet står småkraftverkene for om lag 7 prosent av samlet norsk kraftproduksjon, tilsvarende om lag 10 TWh. Det utenlandske eierskapet er på om lag 1,5 TWh, med en markedsverdi på mellom 7 og 8 milliarder kroner.

De tyske investorene handlet imidlertid på vegne av andre:

– Den største enkeltstående eieren i norsk småkraft, er det nederlandske pensjonsfondet. Vi ser den samme type eiere i andre selskaper som også har investert i norsk småkraft, sier Tveit, som forteller at også tyske, sveitsiske og britiske interesser nå er inne på eiersiden i den norske småkraftsektoren.

– Fellestrekkene for kapitalen som kommer, er at den har eiere som har et langsiktig perspektiv. De ser etter avkastning på lang sikt. De er også i perioder hjulpet av en lav euro, og i motsetning til norske kraftselskaper – som ser ganske pessimistisk på kraftprisutviklingen – så tror disse på at verdien av fornybar, grønn energi kommer til å øke, sier Tveit.

Les også: Rekordhøyt forbruk og produksjon av strøm i 2016

 

Sier ja til utlendinger

Energipolitisk talsperson i Frp, Øyvind Korsberg, er langt på vei enig med Småkraftforeninga.

– Jeg hilser gjerne utenlandske investeringer eller eierskap velkommen inn i kraftbransjen. Kraftsektoren er på flere måter en internasjonal sektor. Da tenker jeg det er naturlig at dette også reflekteres i eierskapet og i investeringene, sier energipolitisk talsperson i Frp, Øyvind Korsberg, til Dagsavisen.

– Plyndring

Korsberg mener at private eiere, utenlandske eller norske, vil bidra til å stille krav til selskapet – eksempelvis til en annen utbyttepolitikk – og at dette er det viktigste elementet for ham.

– Med et mangfold på eiersiden gjør det at man tilfører nødvendig kompetanse for å drive et selskap godt, sier Korsberg, som deler småkraftleder Knut Olav Tveits betraktninger om offentlig eierskap i denne sektoren. Han er imidlertid enda krassere:

– Vi har enkelte ganger sett at det offentlige ikke klarer å se forskjellen på å ta ut utbytte og på å plyndre et selskap. Utbytte har gått på bekostning av det som heller burde vært bedriftsøkonomiske investeringer.

Avslappet til hjemfall

Korsberg sier han har et avslappet forhold til hjemfallsretten.

– Den kan godt være der. Jeg tenker det viktige er at kraftsektoren rigges slik at den tiltrekker seg kapital både nasjonalt og internasjonalt. Eierne må tenke langsiktig. Fossefallene ligger der de ligger. Uavhengig av regulering forsvinner de ikke ut av landet.

«Interessant debatt»

Energipolitisk talsperson i Høyre og Korsbergs kollega i Energikomiteen på Stortinget, Odd Henriksen, er ikke fullt så avslappet til en debatt om hjemfallsrett og eierskap.

– Det er ikke lenge siden vi hadde en lang debatt om hjemfall og eierskap. Det blir krevende å starte den på nytt. Det er åpent for at en tredjedel kan eies av private i dag, og det åpner igjen for at en kan hente inn privat kapital, sier han.

Henriksen påpeker at de store kraftverkene og vannmagasinene danner grunnlaget for den norske energiforsyningen, og at det er viktig å sikre kontroll over det med norsk eierskap. Samtidig mener han det kan være «en interessant debatt» å diskutere om private kan få eie en større andel enn i dag.

– Kanskje kan vi åpne for at norske livselskaper, eller andre, kan eie flere aksjer enn i dag, sier han.

– Så sitter jeg med et håp om at dagens offentlige eiere er sitt ansvar bevisst, og setter selskapene i stand til å foreta nødvendige investeringer. De må skjønne hva det innebærer å eie – at en ikke bare kan ta ut utbytte, men investere for framtida, sier Henriksen.