Nyheter

Vil ha ren energi i den gamle Ekofisktanken

Oljepensjonisten Hans Olav Meland og foreningen «Bruk Tanken» vil bruke Ekofisktanken til å distribuere fornybar kraft til Europa.

Da Ekofiskfeltet ble oppdaget på slutten av 1960-tallet, markerte det begynnelsen på det norske oljeeventyret.

Nå vil Hans Olav Meland og gamle kolleger i «Bruk Tanken» ta opp igjen en 26 år gammel idé om å bruke den ikoniske Ekofisktanken til fornybar energi.

Hans Olav Meland var elektriker på Ekofisktanken i 1993, men tidene var tøffe. Det var nedgang i oljeprisene og det ble bestemt at ConocoPhillips skulle legge ned prosessanlegget på tanken til fordel for en helautomatisk plattform. Meland og kollegene fikk kursing i hvordan skrive CV og jobbsøknader. Usikkerheten på Ekofisk var stor.

Etter å ha sett daværende energiminister Finn Kristensen legge fram en idé om å gjøre Norge til en hovedleverandør av ren energi til Europa på TV-programmet «Få fart på Norge», bestemte Meland og noen andre seg for å danne foreningen «Bruk Tanken».

De begynte å samle inn penger til veldedighet, men dannet seg også en visjon om framtiden til Ekofisktanken.

Knutepunkt

Ideen til Meland og «Bruk Tanken» er å plukke opp igjen visjonen til Finn Kristensen.

– Vår idé er å fylle hele tanken med pukk, og med det lage en øy som blir et kraftsenter i Nordsjøen. Vi ønsker å lage et kraftnett med kabler som går gjennom den gamle tanken og ut til resten av Europa. Der vil vi kombinere vindkraft og vannkraft fra det enorme potensialet vi har her i Norge. Tanken kan da i framtiden bli et koblingspunkt for energiforedling, havvind, vannkraft og potensielt CCS, altså CO-
rensing, forklarer Meland.

Ifølge ham vil dette bli Europas største miljøprosjekt, med tanke på mengdene energi som skal eksporteres.

Landemerke

Ekofisktanken ble installert i 1973 etter å ha blitt bygd i Jåttåvågen. Den var satt sammen av ni sylindriske betongtanker og en bølgevegg. Betongkonstruksjonen ruvet over havoverflaten med en høyde på 82 meter og en diameter på 92.

Etter noen år ble det oppdaget at tanken lå dypere i havet enn før, og i 1984 var det ikke lenger mulig å benekte. ConocoPhillips måtte anerkjenne at havbunnen hadde begynt å synke inn.

Nye plattformer ble bygget for å tåle 20 meter innsynking. Derfor ble den 106 meter høye beskyttelsesveggen i betong bygget i 1989.

Conoco Phillips leverte plan for utvikling og drift (PUD) for Ekofisk II-utbyggingen i desember 1993 og gjennomførte et stort prosjekt med to nye plattformer fra 1994–1998.

I 1998 ble Ekofisk-tanken stengt, rensket og kun betongveggen ble stående etter beskjed fra Stortinget. Betongveggen står der fremdeles, men spørsmålet er om den kan brukes til noe.

– Ikke trygt

Selv om Meland er fast bestemt på at denne konstruksjonen kan stå i minst 2000 år, noe han er blitt fortalt av en betongspesialist, er det noen som gang etter gang slår ned ideen deres.

– Innsynking av havbunnen på Ekofisk gjorde at Ekofisk-tanken ble stengt ned i 1998, og erstattet av en ny plattform. Overbygningen ble fjernet og etter godkjenning fra norske myndigheter og i tråd med OSPAR-konvensjonen (Oslo Paris Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic) ble Ekofisktankens betongunderstell med beskyttelsesvegg etterlatt på stedet (stående igjen), sier direktør for kommunikasjon- og myndighetskontakt i ConocoPhillips, Stig S. Kvendseth til RA.

Kvendseth peker på studier gjennomført av DNV GL som viste at innsynkingen av havbunnen fører til større ytre belastninger fra havet på strukturene. I kombinasjon med den generelle tekniske tilstanden til betongstrukturen, vil dette føre til at tanken gradvis forvitrer og på et tidspunkt vil utsettes for større skader.

– Det er med andre ord ikke mulig å bruke Ekofisktanken til slike formål som fremmes av Hans Olav Meland, sier Stig S. Kvendseth.

Nekter å gi seg

Selv etter motstand fra ConocoPhillips, nekter Meland å legge fra seg ideen.

– Kvendseth har jo i alle år bedt oss gi slipp på denne tanken. Men vi tenker at man lett kan fylle denne med pukk og lage dette kraftsenteret og føre kabler gjennom hullene som er på siden av konstruksjonen. Murene er jo fremdeles 30 meter høye. Det vil jo ikke være pukk inne i disse koblingene grunnet spenninger. Det skal jo heller ikke gå folk der. Nå som politikere vil satse på havvind trenger vi koblingspunkt, sier Meland.

Mer fra Dagsavisen