Vil ha med bystyret til kamp for barn i fattige familier

I den siste av de toårlige levekårsundersøkelsen for Stavanger kommune, framlagt for politikerne i vår, går det fram at antall barn i lavinntektsfamilier i Stavanger øker kraftig sammenlignet med forrige måling, to år tidligere.

Mandag foreslår Ap, SV, MDG og Rødt en storstilt omprioritering av pengebruken i bykassen for å styrke arbeidet mot at barn vokser opp i fattige kår i Stavanger.

LES OGSÅ: 86,1 prosent flere fattige barn i én bydel: Se tall og årsaker

– Fattigdom i familier med barn er en av de aller største utfordringene vi har i Stavanger. Av byene er det vår som har den største økningen. Dette kan vi ikke fortsette og sitte å se på, sier Eirik Faret Sakariassen, SVs gruppeleder.

En kampsak for opposisjonspartiene er at Stavanger kommune gjør som en del andre kommuner, og holder barnetrygden utenom når summen familier som mottar sosialhjelp får.

LES OGSÅ: En god oppvekst varer i generasjoner

– Dette vil bety en enorm forbedring for dem som har det vanskeligst økonomisk. Familier med to barn får rundt 2000 kroner mindre i måneden når barnetrygden legges inn i regningen. Veldig usosialt, sier Faret Sakariassen.

Endringen vil koste bykassen 10,4 millioner kroner årlig.

Skolemat

Opposisjonspartiene foreslår å ha en gradvis opptrapping av tiltak som bedre oppvekstforholdene for barn. I første omgang ønsker de å sette av 5 millioner kroner til skolemat i boligsoner med levekårsutfordringer.

– Det er viktig for oss å gjøre hverdagen enklere for foreldre. Vi mener det er spesielt viktig at alle barn i Stavanger får i alle fall ett bra måltid i løpet av dagen sier Aps gruppeleder Kari Nessa Nordtun.

LES OGSÅ: SV-tull med tall

Hun viser til at én av tre ungdomsskoleelever ikke spiser sunn mat i løpet av skoledagen.

– Det kommer sultne barn på skoler i Stavanger, noen lærere trør til med knekkebrød. Felles skolemat er det bra for læring og helse, det utjevner sosiale skiller, og det blir ikke lenger stigmatiserende for dem som ikke har med matpakke, sier Nessa Nordtun.

LES OGSÅ: – Ikke skyld på olja, Hernes

Dyr by

Daria Maria Johnsen, gruppeleder i MDG, trekker fram at byen er dyr for barnefamilier, og vil senke satser for egenbetaling.

– Stavanger ønsker å være attraktive for barnefamilier. Samtidig er Stavanger en dyr by å bo i og å leve i. I dag er barnehagesatsene på maksimalt nivå og SFO-satsene på maksimalt nivå. Våre forslag vil være til direkte hjelp for barnefamilier, sier Johnsen.

Ap, SV, MDG og R vil bruke 52,2 millioner av Stavanger kommunes overskudd fra 2018 til driftsutgifter, og bruke 35 millioner i egenkapital til investeringer (se faktaramme nederst).

– Vi må forebygge i stedet for å drive med brannslukking. Det kan bli veldig mye dyrere på sikt ikke å forebygge, framholder Johnsen og Nessa Nordtun.

LES OGSÅ: 

[ Nye tall: Flere barn i fattige familier, øker mest i Eiganes og Våland  ]

Friplasser

Opposisjonen vil ha 100 friplasser i Kulturskolen, og reduserte priser for andre.

– Vi ønsker at flere barn skal kunne delta på aktiviteter i regi av kulturskolen.

Hun mener prisen kan få familier til å velge vekk tilbudet selv om barn ønsker det.

– Vi er opptatt av at alle barn skal ha en slik mulighet, og det kan bli ganske dyrt for foreldre, spesielt hvis man har flere barn i Kulturskolen, sier gruppeleder Sara Mauland (Rødt).

Fakta: 

Ap, MDG, SV og Rødts fellesforslag:

Det settes av 52,2 millioner kroner til drift og 35 millioner kroner til tilvesteringer brukes til å styrke innsatsen mot barnefattigdom i perioden 2019–2022.

Fra forslagene:

Barnetrygd utenom beregningsgrunnlag ved beregning av økonomisk sosialhjelp (10,4 mill. per år, 41,6 mill. i perioden).

Gratis åpen barnehage (500.000) og redusert foreldrebetaling for barnehagene (5 mill. årlig, 20 mill. i perioden).

Gratis deltidsplass i SFO (1,2 mill.) og redusert foreldrebetaling i SFO (3,3 mill. årlig, 18,6 mill. i perioden.

100 friplasser i Kulturskolen (400.000) og redusert pris (3 mill. per år, 12 mill. i perioden.

Redusert deltakeravgift i Fiks Ferrige Ferie ved Lundsvågen naturskole (150.000)

Tomt til sentrumsnær barnehage (30 mill.)

Bedre uteområder i barnehager i soner med levekårsutfordringer.

Skolemat i områder med levekårsutfordringer, (5 mill., gradvis opptrapping til totalt 34 mill. i perioden.

Tilskudd for dekning av bompenger for småbarnsfamilier (8 mill.)

I tillegg flere stillinger i barnehager og miljøterapeuter i skolene. 2 mill. til å styrke skolebibliotek, og jobbtiltak for ungdom.

LES OGSÅ: Forskjellar og fattigdom er som gift for barnehelsa

Fakta: 

I 2014 var det 232 barn i bydelen Eiganes Våland som ble regnet som fattige. I 2017 var tallet 432. Denne bydelen har hatt størst økning.

I Stavanger er det i den siste undersøkelsen 2339 barn i familier som regnes som fattige. I 2014 var det 1627, en økning på 43,8 prosent. Snittet i Norge er 11,1 prosent.

På Hundvåg økte antall barn i lavinntektsfamilier med 30,3 prosent, på Tasta 35,0, På Madla 21,8, på Storhaug 42,7, i Hillevåg 34,1 og på Hinna 63,5 prosent.

Kilde: Stavanger kommunes levekårsundersøkelse/SSB