Kontorblokkene i Kalhammervigå skal etter planene plasseres i vifteform ved kaien. Illustrasjon: Byfjordparken/Ramp

Vil ha 240 boliger på Kalhammeren

Planene om inntil 240 boliger og 1700 kontorarbeiderplasser på GMCs industrieiendom i Kalhammervigå kommer nå til ny politisk behandling.

Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger behandler torsdag et privat reguleringsforslag fra Byfjordparken AS, eid av GMC-konsernet. Rådmann Inger Østensjø ber politikerne godkjenne planene.

Kontorer og boliger
Planene innebærer at Kalhammervigå nord for Bjergsted ikke lenger brukes til sjørettet næring, men får kontorer med plass til rundt 1700 arbeidsplasser og inntil 240 boenheter. Det skal bygges barnehage i området. Det blir lite parkeringsdekning.

– Parkeringsdekningen er satt lavt og det skal tilrettelegges godt for sykkel for å sikre at trafikkøkningen blir håndterbar, skriver rådmannen i sin saksutredning til politikerne.

Økt trafikk bekymrer
Rådmannen peker på at trafikken kan bli et problem.

– Den høye utnyttelsen og beliggenheten i en østskråning langs en trafikkert vei, gjør det krevende å få inn nødvendige kvaliteter, skriver etaten.

Deler av utearealkravene for boligene etter lekeplassnormen må derfor dekkes utenfor selve boligområdet.

Gangvei langs sjøen
I planene ligger en gangforbindelse langs sjøen. Den blir tilgjengelig for alle.

– På sikt bør hele sjølinjen, også rundt selve Kalhammaren, gjøres tilgjengelig, mener rådmannen.

15.000 km næring

Det skal etter planene komme mer enn 15.000 kvadratmeter næringsbygg i Kalhammervigå i regi av Byfjordparken AS.

Området er i dag regulert til industri og lager med innslag av kontor. Mot øst grenser området til Stavanger Offshore Tekniske Skole, mens det mot vest og nord ligger boliger.

Kommunalstyret for byutvikling behandlet planene den 20. august 2012, og påpekte da nettopp at det må bygges ut et stort antall boliger i dette sentrumsnære området, og det bør vurderes mellom 200–250 boliger. Barnehage var også viktig for politikerne, i likhet med gangstiforbindelse og at arkitektturen på boligblokkene må bidra til variert siktlinje fra sjøsiden.