Vil gi mer til barnevern og barnetrygd

I Stavanger bystyre mandag stemte flertallet (Høyre, Frp, Venstre, KrF, Pp og Sp) ned et forslag fra Eirik Faret Sakariassen (SV) om å holde barnetrygden utenom når sosialhjelp kalkuleres.

– Barnetrygden er penger som barn kan trenge til for eksempel skolesaker, turer og for å kunne delta på andre ting, og som må være forbeholdt barna, sier Daria Maria Johnsen, MDGs gruppeleder og varamedlem i Kommunalstyret for levekår.

– Barnetrygden vil utgjøre et par tusen kroner i måneden, dette er penger som betyr mye for familier som mottar sosialhjelp. Dessuten: Kostnadene er 10 millioner kroner for Stavangers del, det er ikke en astronomisk sum i kommunebudsjettet, sier Linda Krüger (Ap), som sitter i levekårstyret og bystyret.

Forslaget fikk bare støtte fra Ap, MDG, FNB, SV og Rødt, og falt.

Kvaliteten

Krüger og Johnsen reagerer også kraftig på at flertallspartiene i levekårstyret (H, Frp, V, KrF og Pp) ikke ville vedta å arbeide for et styrket barnevern i Stavanger. Ap og MDG ba levekårstyret vedta at det skal jobbes mot å oppfylle den LO- anbefalte bemanningsnormen for saksbehandlere med maksimalt 15–17 saker til enhver tid, «for å sikre grunnleggende kvalitet i barnevernstjenesten».

Ap og MDG støttes av SV, og ba også levekårstyret slå fast at saksbehandling skal være forbeholdt barnevernspedagoger og sosionomer som faggruppe, og at det sørges for rask og enkelt tilgang til psykolog og jurist i barnevernstjenesten.

– Vi formulerte forslaget rundt, for å unngå at det ble bundet opp til et budsjettvedtak, men vi fikk dessverre ikke støtte. Det er synd, for levekårstyret har også et ansvar for å fronte viktige levekårssaker inn for våre partigrupper, det er feigt hvis vi som levekårsstyre ikke gjør det, sier Krüger.

Fagforbundet og Fellesorganisasjonen ber om bemanningsnorm på 9–15 saker per ansatt.

– De med førstehåndskunnskap slår fast at det er bemanningen som er det viktigste for et godt barnevern, sier Johnsen, MDGs gruppeleder, som selv har jobbet i barnevernet.

Forebygging

Krüger og Johnsen har fått meldinger om barnevernsansatte  i Stavanger med opp mot 30 saker til behandling samtidig.

– Det går ut over kvalitet, arbeidsmiljø og rekruttering. Et godt barnevern vil også lønne seg økonomisk på sikt. Barnevern er også forebygging, for å hindre at situasjoner ikke utvikler seg verre. Da forebygger vi utgifter til Nav, sosialhjelp og uføretrygd senere, sier Johnsen.

Rådmannen foreslår 1,2 millioner kroner ekstra til barnevernet i neste års budsjett.

– Det tilsvarer to stillinger. Behovet er minst det femdobbelte, sier Johnsen.

– Slik det er nå, nedprioriterer flertallet, med Høyre i spissen, barns oppvekstvilkår. Barnefattigdommen har økt med Høyre på vakt, sier Krüger.
Ap, MDG, SV og Rødt jobber også i år i fellesskap med et alternativt budsjettforslag.

– Vi vil vise innbyggerne at hvis byen styres med et annet flertall vil vi prioritere barnas beste, sier Johnsen.

Åpen for endring

Kåre Reiten (H) åpner for å styrke barnevern og økonomien til foreldre på sosialhjelp.

Han mener det er helt naturlig at flertallspartiene stemmer ned forslag der endringer må få budsjettkonsekvenser, som bystyreforslaget om å la barnetrygden holdes utenom beregningen for sosialhjelp.

– Slike innspill kan vi ikke ta over bordet. Flertallspartiene sitter for tiden i budsjettmøter, og vi er seks partier som skal bli enige, sier leder i levekårsstyret, Kåre Reiten.

– Når barnetrygden regnes inn i grunnlaget for sosialhjelp, fratas den fra de barna som virkelig kunne trengt disse pengene?

– Ja, og det kan ses på endringer der for eksempel de som får sosialhjelp i mer enn seks måneder får barnetrygden utenom grunnlaget for beregning, sier Reiten.
Kostnadene er beregnet til 10 millioner kroner årlig totalt, men summen kan halveres hvis bare de med sosialhjelp lengre enn seks måneder får beholde barnetrygd.

– Jeg kan ikke love noe i budsjettet, men arbeidet mot barnefattigdom er noe som er kjempeviktig for flertallspartiene, sier Reiten til RA.

– Hvorfor vil ikke Høyre styrke barnevernet i Stavanger? Dere stemte mot å jobbe for en bemanningsnorm med maksimalt 15–17 saker, at saksbehandling skal være forbeholdt barnevernspedagoger og sosionomer, og å sørge for rask og enkel tilgang til psykolog og jurist i barnevernet?

– Det er totalt feil at Høyre ikke ønsker å styrke barnevernet, men igjen, opposisjonen vil ha mer penger til alt, enten det er skole, flere sykehjem eller mer til barnevern. Vi i flertallet må ha et ansvarlig budsjett som går i hop.

Årlig rapport

Levekårstyret har bedt om en årlig rapport.

– Da vil vi få en oversikt over behovet og hva det skal satses på framover, sier Reiten.

– Barnevernet sliter med mye utskifting av ansatte og stor arbeidsmengde?

– Barnevernsansatte har en tøff jobb. Barnevernssjefen har gitt oss beskjed om kapasitetsproblemer, at ansatte må vente litt lenge på god oppfølging. Derfor støttet vi opposisjonens forslag om at ansatte skal ha rett på veiledning og oppdatert kompetanse. Det er nok noe av det mest avgjørende for å få dyktige ansatte til å bli i barnevernet, sier Reiten.

Fakta Barnevern og bemanningsnorm: 

* Bemanningsnorm er å tallfeste hvor mange barn og familier hver enkelt ansatt kan ha oppfølgingsansvar for i en barnevernstjeneste, for å sikre god kvalitet.

* Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet og LO mener at hver barnevernsarbeider kan ha ansvar for mellom 9 og 15 barn som et normtall.

* Ansatte skal ha barnevernsfaglig kompetanse. Det er i hovedsak barnevernspedagoger og sosionomer som arbeider i kommunal barnevernstjeneste. Alle barnevernsarbeidere skal ha god barnevernsfaglig kompetanse og skal ha mulighet til kontinuerlig kompetanseutvikling.

* Arbeidsoppgavene i barnevernet er i hovedsak en konsekvens av bestemmelsene i barnevernloven. Den slår fast at barn, unge og deres foreldre skal følges nøye opp, samt at barnevernstjenesten skal ha et spesielt ansvar for å søke og avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problem så tidlig at varige problem kan unngås, og å sette inn tiltak. Barnevernstjenesten skal også utføre det daglige løpende arbeidet, herunder a) Gi råd og veiledning b) Treffe vedtak c) Forberede saker for behandling i fylkesnemnda og d) Iverksette og følge opp tiltak.