Politikk

Vil bruke oljepenger på plastleting

MDGs Arild Hermstad vil kutte ut skatteordningen som gjør at staten dekker 78 prosent av letekostnadene til oljeindustrien, og heller bruke pengene på å lete etter og plukke opp plast.

– I 2050 kan det bli mer plast enn fisk i havene. Norge bør heller bruke sin offshorekomptanse og sitt oljesmurte statsbudsjett på å redde verdenshavene, ikke ødelegge klimaet og drukne havne våre i plast, sier MGDs Arild Hermstad.

Under helgas landsmøte skal Miljøpartiet De Grønne behandle et forslag om å forby en del plastprodukter. I samme resolusjon håper Hermstad å få inn et prinsipp om å avvikle den gunstige skatteordningen som gjør at den norske staten dekker 78 prosent av oljeselskapenes utgifter til oljeleting.

– Jeg mener vi bør avvikle disse oljesubsidiene og heller bruke pengene på å lete etter og plukke opp plast. I 2015 brukte staten om lag 13,3 milliarder kroner til denne ordningen. Mer oljeboring betyr mer plastsøppel, sier Hermstad, som på landsmøtet er kandidat til å bli nasjonal talsperson etter Rasmus Hansson.

• Plastprofitører må gjøre opp for seg: SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv

– Uforståelig

Hermstad viser til at regjeringspartiet Frp nylig har foreslått å bruke bistandspenger i kampen mot plast. Men nettopp fordi olje brukes i produksjon av plast, mener Hermstad det er naturlig at plastkampen finansieres med penger som i dag går til oljeindustrien.

– Oljebransjens plastpushing må opphøre. Om lag en femtedel av oljen Norge selger til utlandet, går til petrokjemisk industri, i hovedsak til produksjon av plastprodukter. Med andre ord: Mens nordmenn resirkulerer og plukker plast i fjæra, tjener oljenæringen seg søkkrike på at havene våre fylles med plast, sier Hermstad, og viser til at plastindustriens forsknings- og teknologisenter Norner ved Stathelle, anslår at plastforbruket skal tredoble seg i verden fram mot 2060.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) kommer verden til å være like avhengig av olje, gass og kull de neste 25 årene, som den er i dag. Fra norsk side har olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) vært klar på at Norge «trenger olje og gass i mange tiår fremover».

– Hvor lurt er det da å rokke ved en sentral del av et skatteregime som har bidratt til stor aktivitet på norsk sokkel, som igjen har gitt staten store inntekter?

– Det er dette som er helt uforståelig, sier Hermstad, og fortsetter:

– Verden har allerede funnet mer enn nok olje og gass til å overstige togradersmålet – et mål som Norge støtter og har sluttet seg til. Da er det utforståelig at vi kobler disse tingene fra hverandre og later som om det ikke er et problem. Det er et enormt problem, og et paradoks i politikken, at man i det ene øyeblikket sier at man støtter togradersmålet, og i det neste øyeblikket ignorerer det.

• Titusenvis i gang med rydding av plast på strender over hele landet. – Engasjementet er helt enormt, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen

– Gambler med fellesskapets penger

– Leterefusjonsordningen har nok vært gunstig en periode, men det skal mye til at den blir gunstig for det norske samfunnet i framtiden.

– Hva mener du?

– Fordi utvinning av olje og gass er en lang prosess. Fra man starter å lete til man kanskje kan hente opp olje eller gass, kan det gå ti år. Da er det faktisk ikke sikkert at det er behov for det lenger. Å gamble med sine egne penger er én ting, å gamle med fellesskapets penger er noe helt annet.

Hermstad mener nemlig at omstillingen til bærekraftige alternativer går raskt.

– Det har vist seg at når vi finner nye måter å gjøre ting på, så blør de som ikke klarer å omstille seg. De som sitter med begge hendene nede i oljebrønnen, klarer ikke å se det. Men ser vi på framskrivinger på sol, vind, batteriteknologi og energilagring, så faller kostnadene ekstremt raskt. Når investeringene kommer over et visst nivå, går det veldig raskt, sier han, og slår fast at dagens skatteregime for oljeindustrien utgjør både en klimarisiko, og en økonomisk risiko.

Vil ha eget plastfond

Hermstad mener noen av pengene heller kan brukes å opprette et plastfond, etter modell fra det norske regnskogfondet, hvor vi kan støtte resultatbaserte prosjekter som reduserer plastsøppel.

–  Som kystnasjon er Norge ett av de landene som taper mest på at havet drukner i plast. Et norsk plastfond kan få fortgang i arbeidet med å redde verdenshavene. Verden trenger ikke mindre norsk bistand, men mindre norsk oljevirksomhet og plastpushing.

Hermstad mener noen av pengene bør kunne gå til prosjekter som nedstenging av åpne fyllinger i land i sør, opprydning i store elver i Asia, opprydning på strender i arktiske strøk som Alaska, og opprensking i store “plastsupper” i verdenshavene.

Mer fra Dagsavisen