Vil åpne folks øyne

Hvem: Per Th. Grimnes
Hva: Pensjonert sivilarkitekt. Tidligere sjef-arkitekt i Stavanger kommune.
Hvorfor: Har gitt ut «Eiganesveien – fra kjerrevei til praktgate» med Hild Sørby.

– Hva handler boken «Eiganesveien» om?
– Den handler om Eiganesveien og historien bak. Det er en eldgammel vei til bydelene i vest, Madla og Sunde. Det er den eldste innfallsveien til Vågen, Domkirken og det hele. Det er bare en liten del av boken. Det er alle husene langs Eiganesveien som er så interessante. De forteller hele byggehistorien i Stavanger. Det er en veldig viktig del av det som nå etter hvert er en kjempe verneplan for hele trehusbyen, som Stavanger kommune vil ta vare på og utvikle positivt. Vi ser boken som et viktig bidrag til å fortsette den gode utviklingen som har vært i trehusbyen de siste 20 årene.

– Hva synes du er mest spennende med Eiganesveien sin historie?
– At kommunen har definert Eiganesveien som et grønt spaserdrag. Jeg vet ikke om andre steder der man har brukt det begrepet som et element i byplaner. Det forplikter til at trær blir godt tatt vare på. Eiganesveien er preget av alt det grønne, og gamle steingarder.

– Hvem kan ha interesse av å lese boken?
– Jeg mener at alle som bor i trehusbyen, som består av 8000 hus, kan ha betydelig interesse av å ha denne boken. Også særlig de som bor i nærheten av Eiganesveien, og som benytter seg av den som trasé til byen vil ha glede av boken. Vårt mål sånn sett har vært at de som bruker Eiganesveien skal få enda større glede av å gå der, og bidra til å åpne folks øyne.

– Hvordan har det vært å skrive bok med Hild Sørby?
– Det har vært en fornøyelse. Vi møter dette fra hver vår kant. Jeg er opptatt av byutvikling, og hun er opptatt av arkitektur.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg tror det er «Haiene» av Jens Bjørneboe. Min bestefar var seilskuteskipper, og var nesten ikke hjemme. Da jeg leste boken til Bjørneboe følte jeg plutselig jeg var om bord sammen med han. Det betydde mye for meg.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg har arbeidet i Stavanger i over 40 år. Nesten hver fredag samlet vi oss på en pub og tok oss en øl, og kanskje to, sammen med arbeidskolleger og folk som jobbet med det samme i fylket og Stavanger kommune. Det var en fantastisk herlig opplevelse, og da følte jeg meg lykkelig etter en ukes arbeid.

– Hvem var din barndomshelt?
– Jeg vokste opp på Nedre Grimenes gård, og på øvre Grimenes gård var onkelen min. Han var en god jeger, og han var veldig interessert i naturen. Han lærte meg masse om fugler. Det har vært min hobby helt fram til i dag. Han var min helt i mange år.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Det er nok at jeg kan være litt rask. Det jeg gjør går litt fort, og da må jeg ta noen skritt tilbake av og til. Jeg er rett og slett litt for rask i vendingen.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Det går nok mye på å invitere venner som jeg føler meg veldig på bølgelengde med, og for eksempel knekke en vin sammen, for å si det som det er.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– I øyeblikket går det mye i vindmøller som plasseres i hytt og vær, men alt som er til skade for naturen kan jeg være med å demonstrer mot. Det er så viktig.

– Er det noe du angrer på?
– Jeg angrer veldig lite. Men jeg skulle ønske jeg var mer interessert når jeg var yngre, og spurte alle mine tanter og onkler om hvordan alt var i gamle dager. Jeg er veldig opptatt av gårds- og slektshistorie.
 
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Min første arbeidsgiver i Stavanger, Per Andersson i Asplan. Han var en utrolig person. Han døde dessverre for flere år siden, men jeg kunne tenke meg å ha fortalt ham om boken «Eiganesveien», alt som har skjedd i byen og verneplanen for trehusbyen. Det ville han likt veldig godt å høre.