Sport

Viking-legenden fikk nytt liv i hjertebarnet

NAVN I NYHETENE: Etter nedrykket i 2017 måtte Svein Fjælberg se sin stilling i Viking bli nedlagt og prosjektet som er hans hjertebarn forsvinne. Nå er begge tilbake og mennesker med rusproblemer har fått tilbake et godt tilbud.

Hvem: Svein Fjælberg (60)

Hva: Viking-legende som i en årrekke har engasjert seg for dem som har det vanskelig i samfunnet. Driver nå gatelaget i klubben i en 50 prosent stilling og er involvert som trener i G16 Elite i de siste 50 prosentene. Gift og tre barn. 33 landskamper for Norge.

– Dere hadde trening med gatelaget til Viking igjen mandag. Kom det mange?

– Første trening var mandag og ti møtte opp. Det er vi godt fornøyde med! Noen kjente jeg fra før – ettersom vi drev med dette i tre og et halvt år før det ble nedlagt. Forrige uke hadde vi også kick off.

– Hva går gatelaget ut på?

– Gatelaget et initiativ som startet i Fredrikstad i 2010. Da var det Johan H. Andresen som ga penger. Det er et tilbud for folk med rusproblemer. Så bygget det på seg med flere klubber. Nå er 19 klubber med i prosjektet. Det har ikke noe å gjøre med det lignede prosjektet som Frelsesarmeen har gående. Det er en litt annen type fotball. De spiller med rink. Vi spiller vanlig 7-er fotball. Opplegget vårt får støtte av Helsedirektoratet. Så får vi midler av Fotballstiftelsen. Det har blitt en organisasjon av dette. Målet er å få alle toppklubbene i Norge til å ha lag.

– Hvorfor kunne dere starte opp igjen nå etter et års opphold?

– Da det ble nedlagt hadde det litt med at stillingen min som samfunnsansvarlig i Viking ble nedlagt etter nedrykket. Gatelaget hadde samtidig også slitt med rekrutteringen. Det var et tungt prosjekt å drive og ofte få på treningene. Enkelte ganger kun et par personer. Det har også litt sammenheng med at dette skal være åpent for alle. Det skaper komplikasjoner. Folk er under rehabilitering og i forskjellige stadier. Reglene for hvordan vi skal ha det er klare. Spillerne skal være rusfrie. Er de ikke det får de ikke trene. Da blir det med en kopp kaffe og en prat. Denne gangen har jeg med meg Silje Skram fra Helse Vest. Det er en stor fordel å ha noen som jobber med dette i det daglige. Hun vil være en viktig person for dem som ønsker å ta et steg videre og en døråpner mot det offentlige. Målet er at folk skal bruke dette to ganger i uken. Blir gruppen stabil kan vi gjerne trene mer. Målet er å gi brukerne nye nettverk. Og et dagtilbud. Det er mange tilbud her i byen, men ikke fellestilbud på dag. Nå samles vi på treningsbanen i Jåttåvågen. Det er både for menn og kvinner. De får også utstyr, mat og kaffe her hos Viking.

– Hvor viktig er det å få dette på plass igjen og hvorfor er dette et hjertebarn?

– Jeg syntes prosjektet var utrolig bra. Sist var 90 personer og skjebner innom i løpet av 3,5 år. Jeg har opplevd og hørt så mye. Sett hvor bra det kan være. Fellesskapet. Å gjøre noe i en annen setting. Det er også bare hos små unger du kan se større framgang motorisk og fysiologisk. Vi hadde folk blant de 90 som kom seg ut i jobb og i livet. Vi har også et nettverk å bruke her i den sammenhengen. Det er et veldig bra samfunnsprosjekt. Vi hadde ikke vært i økonomisk posisjon til det nå uten støtten fra Fotballstiftelsen og Helsedirektoratet. Summen det sparer samfunnet for ved å få en eller to ut i jobb igjen er også gedigen. Vi håper å gjøre en forskjell for noen.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Betydningen er så som så, men jeg husker godt da jeg leste Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling i Sirdalen en påske. Jeg lå i en køyeseng og lo så høyt at kona og ungene trodde jeg var gal.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Å se at mine nærmeste har det bra i hverdagen. Så betyr det noe at helsen er god når vi er så voksne som vi er nå. Og at vi bor i et så godt land som vi bor.

– Hvem var din barndomshelt?

– Da må jeg tilbake til VM i 66. Vi etterlignet Alan Ball.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg har så jækla dårlig selvkontroll at jeg ikke klarer å slutte å snuse.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Vi har akkurat pusset opp et hus fra 1985. I vår alder er det utskeielse nok.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er ikke helt typen til å demonstrere. Vi bor også i et land hvor vi ikke har for mye å klage på.

– Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke reiste til HSV på 80-tallet da de ville ha meg ned. Jeg var halvskadd, men kunne kanskje snakket meg inn til en kontrakt.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Roger Waters. Med en liten kassegitar. Så kunne han spilt akustiske Pink Floyd-sanger.

Mer fra Dagsavisen