«Viking er omtrent like langt som i fjor vinter uten opprykk»

KOMMENTAR: Etter det ydmykende tapet mot Tromsdalen søndag er murringen for alvor i gang igjen rundt Viking.

Rogalandsavis

Følg RA Sporten på Facebook!

Deler av fansen skriker etter grep. De vil ha Bjarne Berntsens hode på et fat. Mange ønsker seg Kåre Ingebrigtsen inn – hvis kone fortsatt jobber for et Stavanger-basert firma.

De færreste har noen tro på direkte opprykk med «halve laget» suspendert mot Aalesund. Samtidig pågår fortsatt maktkampen mellom FK og AS – bare litt mer stille og i kulissene foreløpig.

Alt er egentlig ved det vanlige i Viking. Dessverre.

At engasjementet rundt Viking er stort ved et veritabelt mageplask som på søndag er ikke annet enn å forvente. Slikt tolereres ikke. Bølgen av negativitet som alltid følger Viking vokser seg lynkjapt til en tsunami og skyller over Jåttåvågen. Å lede Viking er alt annet enn enkelt.

LES OGSÅ: Styrelederen: - Målet er direkte opprykk. Det kan ingen løpe fra.

Selv om ørkenvandringen over tid har blåst bort mye av statusen og attraktiviteten er Viking fortsatt en storklubb i siddisens hode. Høyst sannsynlig går nok også grensen for den oppfatningen ved tinningen.

For å ta det sportslige rundt tapet mot Tromsdalen først. Nei; det er ikke vits i å pakke inn noe. Selv ikke etter å ha sovet på det i noen dager. Dette var helt på nivå med det famøse 7-1-tapet for Vålerenga i fjor. Tromsdalen var bare litt mer ineffektive.Hva var det egentlig som skjedde? Og hvorfor skjedde det?

Rent fotballfaglig er svaret enkelt. Bjarne Berntsen vet det selvsagt også selv. Viking hadde avstander som må ha vært på 60–70 meter mellom spilleren høyest i banen og spilleren dypest i banen i enkelte tilfeller. Da vinner du ikke fotballkamper i de tre-fire øverste divisjonene i Norge.

Strekk i laget – eller mangelen på kompakthet – er nok også mye av grunnen til at resultatene til Viking svinger mellom himmel og helvete.

Det spiller nok også en stor rolle i at de aldri spiller uavgjort, ikke vinner på dårlige dager og at de høyst sannsynlig kan skyte en lang pil etter direkte opprykk.

LES OGSÅ: Utskjelt, ydmyket og pepet ut etter totalhavari

Dette har en soleklar sammenheng med spillestilen. Laget ønsker å presse høyt, men når det første pressleddet ikke lykkes kommer ikke resten av spillerne helhjertet etter i neste fase. Timingen blir feil og det rygges. Det Drillo i sin tid brandet som pumping mellom lagdelene blir fullstendig feil. Avstanden mellom spillere og leddene blir for stor. Da mislykkes Berntsen og co. med den valgte spillestilen.

I Liverpool brukte Jürgen Klopp to år og mye penger før han fikk det til å sitte. Det er krevende. Og det tar tid. Men man må kunne slukke branner på veien. Dessverre har Viking aldri klart å spikre noen god plan B for dagene det ikke sitter. De klarer ikke å ta de pragmatiske grepene underveis. Mye av grunnen til svingningene ligger nok der og det er Berntsens ansvar. På det punktet har nok Jesper Mathisen rett – selv om mye av kritikken han presenterte for to kamper siden virket malplassert.

Da ringreven Berntsen endret på spillestilen i vinter lot både jeg, og mange med, seg begeistre. Han virket å gå ut av komfortsonen sin i comebacket. Skyhøyt «gegenpress», en voldsom aggressivitet, tempo og underholdende fotball. Det så også helt fantastisk ut i enkelte kamper. Førsteomgangene mot Sandnes Ulf og Ull./Kisa hadde noe av det råeste presspillet jeg har sett av et norsk lag – uansett divisjon. Det skal ikke glemmes nå som hylekoret er i ferd med å våkne.

LES OGSÅ: Slik var Viking-Tromsdalen

Berntsen overrasket. Der stram organisering og en mer kynisk tilnærming tidligere var mantraet prøvde han seg på en mye mer moderne og krevende tilnærming. Overganger har alltid ligget i bunn, men de skulle starte høyere i banen nå. Dessverre er prosjektet langt på vei feilslått om det ikke blir opprykk.

Men hva skal Viking så gjøre om de nok en gang vil skifte trener og retning i vinter?

De må vite hvor de vil og hvem de vil ha før grepene kommer. Men viktigst av alt; de må få ryddet i kulissene og finne konstellasjonene som er villige til å ta de økonomiske løftet som må til.

Jeg sier ikke at en ukritisk skal kaste penger etter problemene i Viking. Det er ødslet nok før. Å tenke spillerutvikling i bunn er lurt. Men klubben er på ingen måte friskmeldt selv om driften er blitt sunnere. Pengene til å kunne slåss med de beste lagene i Norge mangler. Det koster å være god over tid. Kravene til spillerlønninger er helt andre enn Viking nå kan håndtere. Så enkelt er det bare.

At musklene til et gigantløft finnes blant eierne, eller andre bemidlede med blå hjerter, er ikke noe å lure på. Problemet er at viljen til å løfte ikke er der slik eierstruktur og internklima er nå. Det gjorde aksjonærene ettertrykkelig klart underkrisen i fjor. Kranen er i prinsippet stengt – fram til noen vesentlige interne omveltninger skjer. Det må ikke folk glemme når de kritiserer.

LES OGSÅ: Erik Johannes (196,5 cm) i ferd med å bli en seriøs Viking-utfordrer

Uten det, som nå vil være et overraskende opprykk i høst, er Viking omtrent like langt som de var i fjor vinter. Selv med et opprykk er ikke grunnlaget for å satse veldig mye større.

Striden om vetoretten til FK, og om hvorvidt eiere eller klubbens medlemmer skal ha fingeren på fjernkontrollen, ligger der som en hjertefeil. Skal klubben komme videre kreves det en avklaring den ene eller den andre veien. Betyr det etter hvert et konkurs i AS får det så være. Det vil i det minste bety at noe skjer.

Nå fungerer klubben med pacemaker. Det er ikke holdbart i lengden om en skal konkurrere med de beste.

LES OGSÅ: Han er snart Vikings mestscorende spiss i en sesong dette årtusenet