«Vi ønsker ikke at den unge bonden skal gi opp før han kom i gang»

KRONIKK: «Den unge generasjonen har ikke lenger den samme optimismen, mange gir opp og finner seg annet å gjøre», skriver Olaug Høgetveit.

Av: Olaug Høgetveit, 4. plasskandidat for SV i  Stavanger kommunestyre.

Jeg bor på Finnøy. Finnøy er landet og på landet produserer bøndene mat, de produserer kjøtt til kjøttkakene og tacoen. De produserer kål til kålstuing og agurk og tomater til salaten. Kua forsyner oss med melk til frokosten og steamet melk i latten. Kornet bonden høster blir til dyrefor, og muligens også til brødet vi spiser. Bøndene på landet legger vinn på å bruke lite medikamenter til dyreholdet. Kontrollen av dette er streng. Det er fokus på lite bruk av sprøytemidler, også for at du som spiser mat skal være trygg på at maten du spiser er ren og du ikke skal bli syk når du spiser den. Dette er noe bonden er stolt av, og ønsket er å produsere og levere mat til så mange som mulig. Men vi ser i dag at det er store endringer i hvor mye av maten du spiser som kommer fra den norske bonden. 
I Klassekampen 3. mai kunne jeg lese at selvforsyningsgraden i landet vårt gjennomgår store endringer. Fra at vi på 1950-tallet i stor grad var selvforsynt med matvarer er vi i dag i den situasjonen at selvforsyningsgraden er under 40 prosent både på matvarer og råstoff til dyrefor. Vi importerer i dag mat for 62 milliarder kroner, men eksporterer selv kun for 10 milliarder kroner. Vi er blitt veldig avhengig av import, og jeg er redd for at dette kan gjøre oss veldig sårbare.
I fjor sommer opplevde vi i Norge uår og tørke. I nyhetene møtte vi bønder som snakket om at dyr måtte slaktes på grunn av formangel. Vi møtte kornbønder som mistet sin avling i tørken, og grønnsaksbønder var fortvilet. Det var vannmangel mange steder i landet, noe som førte til vanningsrestriksjoner både for bonden og den jevne mann og kvinne. Mange kjente på uro, selv om gleden over den varme sommeren var stor. Tørken rammet ikke bare oss, den rammet også våre naboland og Europa. Dette ga grunn til bekymring fordi mesteparten av vår korn- og matvareimport kommer fra EU-land. Disse landene som i samme grad som oss opplevde tørken. 
24. juli i fjor hadde Dagbladet en leder med fokus på ekstremtørken. Tanken på at vi skulle få kornmangel, og da med tomme nasjonale kornlagre, var bekymringsfull. Lederen viste til vår daværende landbruksminister som uttalte at internasjonal handel var en demper for konsekvensene av den krisen vi opplevde i fjor sommer. Men kan vi stole på det vår tidligere landbruksminister sier, at internasjonal handel skal sikre våre behov for landbruksvarer og korn til folk og dyr om vi skulle komme i en krise? SV er ikke sikre på dette, og sier i sitt arbeidsprogram at siden vi ser at landbruksproduksjonen er i en slik rask endring er vi nødt til å ta våre forholdsregler og sikre bruken av alle arealer som kan nyttes. 
Det norske landbruk er i stor endring. Bonden har alltid vært viktig, uten han har vi ikke mat på bordet. I nyere tid er det kun den eldre generasjon som kan huske hvordan det var når det var matmangel og rasjoneringskort. I tiden etter krigen var fokus at landet skulle gjenoppbygges og bonden som dyrket jord og røktet dyrehold var en viktig brikke i dette arbeidet. Som for de fleste i landet var etterkrigstiden harde tider, ikke bare for bøndene, men for de fleste. 
Resultatet av dette arbeidet ble en velferdsstat vi var stolte av og som fremdeles burde gi muligheter for alle, også for bonden. Da jeg var ung bonde på Finnøy på 80-tallet var det optimisme i landbruket. Vi hadde et inntektsgrunnlag vi kunne leve av, og de fleste av oss tenkte at neste generasjon også ville ha den samme muligheten. Den unge generasjonen har ikke lenger den samme optimismen, mange gir opp og finner seg annet å gjøre. Den gamle bondetradisjonen var at en skulle overlevere gården til sine barn i bedre forfatning enn den man selv tok den over i. I dag hører jeg bønder si at de egentlig er glad for at barna finner annet å gjøre, de ønsker ikke denne hverdagen for dem. Det er vanskelig å være bonde på mindre gårder i dag. Småbruk legges ned, jorden leies ut eller selges til andre bruk. Der det tidligere var styringsmekanismer for å sikre mot overproduksjon, er det nå markedet som rår. Vi ser likevel at noen ungdommer våger å investere i nye bygg. Noen lykkes, andre opplever at markedet endrer seg. Når de ikke får levert maten de produserer får dette store konsekvenser for deres privatøkonomi. Det er vanskelig for den unge bonden i dag å skape seg en inntekt å leve av. Det er ikke lenger økonomi for mindre gårder. Resultatet av dette kan vi se når vi kjører langs veiene i landet vårt; naturen gror igjen, og folk flytter fra land til by for å få arbeid. Det blir vanskeligere for den nye generasjonen å finne levebrød på bygda.
Som representant for SV vil jeg være med å arbeide mot disse endringene. SV peker på at det er nødvendig å bevare og styrke det norske landbruk. Dette er et viktig arbeid, både for å sikre matberedskap den dagen vi skulle trenge det, men også fordi vi ønsker at folk skal kunne bo overalt i landet vårt. Det er viktig å øke optimismen for alle bønder, både de som bor på små og store gårder. Da er det behov for gode virkemidler, både gjennom å sikre inntektsutviklingen og et sterkt grensevern. Vi ønsker ikke at den unge bonden skal gi opp før han kom i gang, det er derfor viktig å gjøre det lettere for ungdom å kunne etablere seg som bønder. SV ønsker å legge til rette for et bærekraftig landbruk. Norskprodusert mat skal ikke bli utkonkurrert av billig mat som blir laget i land med helt andre forhold. Land som ikke har det samme fokus på bruk av medisin og gift. 
Når vi går inn i 2020 blir Stavanger også en stor landbrukskommune med nye arealer. Øyene i Ryfylke er, selv om de blir en del av Stavanger, på landet. Det er store produsenter av kjøtt, egg og tomater. På grønnkledde «ekrer» beiter sauer, i fjøset står kyrne, tomater høstes og egg hentes, det er mat til alle. SV i Stavanger ønsker å støtte opp og legge til rette for at denne delen av kommunen skal fortsatt ha et levende landbruk. Jordbruksjord skal ikke bygges ned, men brukes til matproduksjon slik det blir i dag. 
SV ønsker levende bygder, hvor de er, også i «Nye Stavanger.»