Vi må unngå utenforskapet

Fortellingen Ap har prøvd å lage om regjeringens tafatte håndtering av oljeprisfallet får mindre og mindre gjennomslag jo bedre de økonomiske nøkkeltallene blir. For velgerne er det vanskelig å vite hvem det skal lyttes til; opposisjonens svartmaling eller posisjonens glorifisering?

Nedgangen i ledigheten på 0,4 prosentpoeng det siste året fortjener forsiktig feiring, men utviklingen i sysselsettingen virker som malurt i begeret. Det bekymringsverdige er at lavere ledighet ikke blir fulgt av økt sysselsetting. Mens ledigheten har økt med to prosentpoeng siden finanskrisen i 2008, falt sysselsettingen med nesten fem prosentpoeng. Ifølge tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har brutt ned på alder og utdanning for Klassekampen, faller sysselsettingsgraden kraftigst for unge menn. Nedgangen i sysselsettingsgrad for menn mellom 25 og 29 år var 13 prosentpoeng fra 2006 til 2016. For unge kvinner med høyere utdanning er bildet motsatt – her er fallet bare et halvt prosentpoeng det siste tiåret. Også for 30- og 40-åringer som utgjør de store gruppene av arbeidsstyrken, har sysselsettingsraten falt merkbart siden finanskrisen. Og etter at kvinners sysselsetting formelig tok av på 70- og 80-tallet, viser SSB-tall at utenforskapet nå er likere fordelt mellom kjønnene.

Ap har prøvd å reise debatten om sysselsettingsandelen, men i en opphetet valgkamp forsvinner det som bør være tverrpolitisk bekymring i partienes svarteperspill og det er din skyld-lek. At færre er sysselsatte er en prosess som har pågått uavhengig av om regjeringene har vært rødgrønne eller blåblå. Partiene kan være rykende uenige om skatt, avgifter, forbud, påbud, Segway og lakrissigaretter, men å unngå utenforskap og lavere sysselsetting må være et felles mål.