– Vi må bevege oss vekk fra den stigmatiserende tankegangen

– Den tekningen vi har lagt til grunn til nå har virket negativt på vår mulighet til å nå fram til rusavhengige og gi dem god nok hjelp. Det har dessuten bygd en barriere for å få hjelp, og det har bidratt til stigmatisering. Det har også hindret tidlig innsats mot ungdom som begynner å eksperimentere, fordi deres bruk er ulovlig, og det derfor er vanskeligere for dem å ta steget mot en åpen og god samtale om hva de har behov for av hjelp og støtte.

Det sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til RA om hvorfor han ønsker en endring i norsk ruspolitikk. Tidligere i år ble det klart at regjeringen vil gå for en mer human ruspolitikk i den nye rusreformen, hvor rusmisbrukere skal få hjelp i stedet for straff.

– For meg er det vondt å tenke på at mange av dem som har store rusproblemer har opplevd grove kriminelle handlinger i barndommen, noe som kan være årsaken til at de har havnet i den situasjonen de er i. Og så er samfunnets svar å kriminalisere dem. Det synes jeg er vondt å tenke på, sier Høie, og legger til:

– Om noen år tror jeg vi tenker tilbake og undres over hvorfor vi tenkte sånn i så mange år.

For ham er tidlig innsats og forebygging punkt én i god ruspolitikk. I tillegg mener han også det trengs en holdningsendring.

– Det er ingen tvil om at de fleste som får et alvorlig rusproblem har opplevd noe traumatisk i barndommen. Det viktigste vi kan gjøre er derfor å forebygge denne type problemer ved å gi barn en god oppvekst og en trygg barndom, sier Høie.

– Det andre er at vi må bevege oss vekk fra den stigmatiserende tankegangen som er knyttet til mennesker med rusavhengighet, og som fortsatt henger igjen i samfunnet og helsetjenesten, legger han til.

Endret mening

Men Høie har ikke alltid stått på denne siden i ruspolitikken. I løpet av årene som helseminister har han snudd, og mener nå det rette er å gi rusavhengige hjelp, ikke straff.

– Det har definitivt skjedd noe med meningene mine, og det viser betydningen av å involvere brukerorganisasjonene. Det er ingen tvil om at de har hatt stor innvirkning på mine synspunkter i disse spørsmålene, sier Høie til RA.

– Derfor blir neste steg for Norge nå å gå vekk fra straff og over til helsehjelp for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, legger han til. 

Nøyaktig hva som er «til eget bruk» og hvilke tilbud som skal gis den enkelte som blir tatt med narkotika, skal utredes av et utvalg nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, som skal avgi sin utredning innen 31. desember 2019.

– Det tar noen år å endre dette, men det er likevel et veldig viktig arbeid, sier Høie til RA.

Snublesteiner

Tidligere i år var helseministeren på besøk i Portugal for å lære mer om hvordan de har arbeidet med utfordringer knyttet til rus.

– Vi har hentet mye inspirasjon fra Portugal i dette arbeidet, og deres erfaringer viser at en mer human ruspolitikk virker positivt både på unge som kun har prøvd et par ganger, men også for rusavhengige som har store utfordringer, og hvor det virker mot sin hensikt å gi store bøter og fengsel, sier Høie, og legger til:

– Det er ikke nødvendigvis fengsel som bidrar positivt til å komme ut av en vanskelig situasjon. Bøter og fengsel blir bare nye snublesteiner i veien ut av en avhengighet og inn til et bedre liv. 

Fra 1. januar 2019 iverksettes også «Pakkeforløp for psykisk helse og rus». Tanken er at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret for behandlingen og oppfølgingen i helsevesenet. En koordinator skal både være pasientens og pårørendes kontaktperson og sørge for kontinuitet i behandlingen og hindre unødvendig venting, forklarer NTB.

– Kort sagt vil det bli mer sammenheng og koordinerte tjenester, hvor en ser hele mennesket. For eksempel skal en ikke komme til avrusning, sendes ut igjen og vente på behandling når farene for tilbakefall er der, sier Høie til RA.

Stavanger-deklarasjonen

Mandag og tirsdag denne uken var Stavanger og Høie vertskap for en ministerkonferanse om narkotikapolitikk. Norge har ledet Europarådets narkotikasamarbeid – Pompidougruppen, som har 39 medlemsland - de siste fire årene. Norge har brukt lederskapet til å understreke betydningen av at menneskerettighetene må ligge til grunn for narkotikapolitikken i alle land, og at sivilt samfunn og personer som bruker narkotika må involveres i politikkutviklingen.

Formannskapet avsluttes med ministerkonferansen i Stavanger, der arbeidet de siste fire årene oppsummeres. På konferansen skal også «Stavanger-deklarasjonen» og et nytt arbeidsprogram for Pompidougruppen vedtas, før Portugal overtar formannskapet de neste fire årene.

– Pompidougruppen ble etablert på 70-tallet da narkotika var et begynnende problem i Europa. Den gangen snakket man om å bekjempe narkotika, og man snakket også mye om «krigen mot narkotika». Det er jo en retorikk som legitimerte en del straffetiltak, og ikke minst tenkning rundt narkotika, som vi mener har virket negativt, sier Høie.

– Norge har jobbet lenge for å få til et skifte her. Så litt av det som ligger i Stavanger-deklarasjonen er å få vekk den gamle retorikken, og heller løfte fram menneskerettighetene og involvering fra brukerorganisasjonene, legger han til. 

– Hvilken praktisk betydning vil denne deklarasjonen få for oss i Norge? 

– Vi har jo allerede tatt dette innover oss i vår politikk. Men noe av hensikten med en slik gruppe er å møte land med andre syn og vurderinger, ha en felles plattform hvor vi kan diskutere og ikke minst bidra internasjonalt, sier Høie til RA.