Vi iriterer oss over skrive feil. Men hvorfor er det sånn?

Blir du kjempe provvosert når folk staver og deler og bruker ord feil? Du er ikke alene. Kristin Fridtun vet hvorfor språkfeil provoserer.

– Å irritere seg over skrivefeil er et kulturelt fenomen. Det er ikke nedfelt i biologien, men tillært, sier Kristin Fridtun til Dags­avisen.

Hun er forfatter av flere bøker om språk og kjønn, sist de ordhistoriske essayene «Kjønn og ukjønn» fra 2015. Snart kommer pamfletten «Homoflokar», om norsk homotoleranse. 

Men før det holder Fridtun, som har mastergrad i filologi (språklære), foredraget «Kvifor irriterer me oss over skrivefeil». Det skjer på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Den pågår denne uka, med intervjuer, scenesamtaler, foredrag og forestillinger, alle om litteratur.

– Vi har lært at det fins korrekt og ukorrekt språk. Skriveopplæringa går mye ut på å lære oss å skrive riktig for å bli tatt seriøst. Da blir vi fort irriterte om vi føler at andre tar for lett på det. Kanskje særlig om dette er ting vi har strevd med å lære oss selv. Vi ser på språket som noe felles, noe alle har ansvars å holde ved like. Om andre lar være, føles det som de vandaliserer vårt felles prosjekt, sier hun.

Les også: Tas av lufta etter rasisme på Twitter

Kjendis skrive feil

Folk irriterer seg over alt mulig, har Kristin Fridtun observert. Men over noen ting enda mer enn andre. 

– Vi har alle våre oppheng, tror jeg. Men det er noen «kjendisskrivefeil» som går igjen når folk forklarer hva de syns er mest irriterende med andres språkbruk. Feil bruk av da og når, for eksempel. Eller og-å. Særskriving, altså at folk skriver kaffe kopp i stedet for kaffekopp. Jo flere som har fått innprenta at noe er feil, jo mer observante blir folk.

– Hvem plages mest av andres feil?

– Vanskelig å slå kategorisk fast. Men jeg vil kanskje si at jo bredere språkinteressen din er, jo mindre fiksert blir du på skrivefeil. Det fins folk som leser avisa med lupe og sender e-post til journalister. Da har det gått litt for langt, tenker jeg.

Ingen korektur lesere

– Jo takk, jeg kjenner til fenomenet. Det er som regel pensjonerte norsklektorer som skriver. Men jeg prøver alltid å svare hyggelig, for jeg lærer ofte noe, for eksempel at jeg bruker spesielle ord på en måte jeg ikke visste var feil. Det er jo lett å argumentere for at det bør være korrekt språk i avisa?

– Klart. Det handler vel mest om måten tilbakemeldingen blir gitt på. En journalist må skrive fort, og det fins ikke lenger korrekturlesere i avisene. Da skjer feil, sier Fridtun. 

Tillgang for flere

– Folk som har levd en stund får ofte inntrykk av at folk skriver dårligere og dårligere. Men det handler nok like mye om at flere har tilgang til offentligheten nå enn før. I dag leser vi tekster av folk som tidligere aldri ville ytret seg skriftlig offentlig, ikke minst i sosiale medier. Om man irriterer seg eller ikke, handler litt om språksyn. Veldig mange har voldsom respekt for skriftspråket og oppfatter det som det «egentlige» språket. Da er det provoserende med brudd på det «ordentlige» språket, for eksempel ved innslag av talemål.

– Sånne som skriver dialekt overalt, mener du? 

– For eksempel. Særlig ett trekk ved mange østnorske dialekter, nemlig bruken av «hvem» for «hvilken», som i «hvem konsert skal du på», er et dialekttrekk mange virkelig hater i skrift. Mange er også veldig opphengt i feil bruk av «de» der det skulle vært «dem» – «jeg skal hjelpe de». Og så er det en del verbpar mange henger seg opp i. At noen «hang opp» jakka i stedet for «hengte», eller forskjellen på brant og brente. Men det er forskjeller jeg tror uansett er på vei ut av språket. 

Slurvette og dumm

– Hva irriterer du deg mest over selv?

– Upresis bruk av ord. Når man leser en hel tekst uten å få noe fornuftig utav det, fordi den er for diffust formulert.

– Men da er det ofte veldig dyktige språkbrukere som står bak. Folk som skriver tåkete med vilje, for å gjøre kontrakten eller tilsvaret eller hva det nå er snakk om uklart og uangripelig?

– Ja. Det er ekstra provoserende. Om du ikke kjenner folk noe særlig, blir det de har skrevet eneste inntrykket man har av dem. Man tenker lett at de som ikke er flinke å skrive er mindre intelligente og generelt slurvete og upålitelige. Ofte vil jo det være feil. Det er en tanke vi skal være oppmerksomme på. Selvsagt er det praktisk med noen felles skriveregler. Lesehastigheten går ned når for mange blir brutt. Men det betyr selvsagt ikke at folk som gjør feil er dumme. Dessuten syns jeg det skal være rom for å bruke bredden i skriftnormene våre. 

– Forklar!

– For eksempel leste jeg nettopp at en person hevda at det å skrive «åssen» er en grov feil. Men det har faktisk vært tillatt på bokmål siden 1938! Forskjellen på det vi oppfatter som korrekt og det som faktisk er det, er ofte stor. Så om folk slutter å skrive åssen på grunn av tilbakemeldinger om feil, innsnevrer det språket. Det er dumt.

Les også: Frp-topp: – Det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn

Homofloke

Kristin Fridtuns nye pamflett, «Homoflokar», kommer om få dager. Den er del av Samlagets serie Norsk røyndom, der ulike samfunnsdebattanter skriver om ulike deler av den norske virkeligheten, røyndommen.

– Jeg skriver om åssen homoseksualitet blir omtalt og oppfattet i norsk offentlighet i dag. Tar for meg ulike debatter, som homoeventyrdebatten der likestillingsminister Solveig Horne fra Frp stilte spørsmål ved om det var greit å lese homoeventyr for barn, eller diskusjonen rundt Alf Prøysens seksualitet. 

– Hva kommer du fram til?

– Jeg konkluderer med at det står ganske bra til. Men det er noen ting som fortsatt skurrer litt. Jeg ser en tendens til å ville dele inn i «oss», de snille og homovennlige, mot «dem», de slemme og homofobe, der skillelinjene ofte trekkes også langs opphav eller nasjonalitet. «Vi norske» er liksom de greie, «de utenlandske» er liksom slemme. Men hverdagshomofobi fins blant norske innbyggere av alle bakgrunner, ikke bare blant våre nye landsmenn. Mange skeive syns det er skikkelig ukomfortabelt når folk som aldri har brydd seg om skeive, men heller har motarbeida dem, plutselig framstiller seg som voldsomt homovennlige, når det kun er for å sette «oss norske» opp mot «de andre». 

Les også: Vårin med en av vårens beste (Dagsavisen+)