Nyheter

– Vi har så vidt begynt å skrape i overflaten

Stavanger er utpekt som Norges smarteste by, men det er en posisjon de må jobbe for å beholde, mener digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

– Når det gjelder smarte byer er vi helt i startgropen. Stavanger har allerede holdt på i mange år og ligger derfor godt an. Men det er ikke naturgitt at Stavanger vil fortsette å være den smarteste byen framover. De er utpekt som Norges smarteste by, men det er en posisjon de må jobbe for å beholde. Vi har så vidt begynt å skrape i overflaten av hva en smartby egentlig er, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) til RA da han gjestet Nordic Edge Expo i går.

Selv om ministeren sier byen må kjempe for plassen på toppen er han likevel tydelig på at Stavanger har gjort mye bra.

– Ja, absolutt – og særlig måten de tenker på rundt data, ved at de tilgjengeliggjør offentlige datasett og at de er opptatt av å dele data på tvers av kommunene. Det tror jeg er viktig, særlig her i denne regionen hvor det er kort mellom kommunegrensene. Her skal man ikke nødvendigvis bare innom Stavanger by eller Sandnes by i løpet av en dag, men fra den ene til den andre. Og da må kommunene dele transportdata mellom seg for å kunne planlegge innbyggernes reise. Derfor tror jeg det er veldig lurt for flere kommuner i en region å samarbeide, sier Astrup.

###

LES OGSÅ: – En del av det som gjør samfunnet vårt trygt er at vi bruker teknologi

Ikke enten eller – både og

– Nå har jo Stavanger lansert blant annet lading av elbil via lyktestolper. Mener du at bruken av data er viktigere enn disse smarte duppedittene? 

– Det er ikke enten eller, men både og. For du må bruke data for å forstå hvilke lyktestolper du skal ha elbil-ladere i. Hvis ikke setter du den opp uten at du vet om den blir brukt. For å målrette ressursbruken og sørge for at man dekker folks faktiske behov, så er data viktig. Og for å forstå og bruke dataene, blir kunstig intelligens viktig, i og med at datasettene er så store at det trengs kunstig hjelp for å dra nytte av dem. Så må man selvfølgelig passe på at personvern og sikkerhet er godt ivaretatt i alle løsninger vi benytter oss av.

– Ser du noen ulemper ved denne økte digitaliseringen? 

– Jeg ser først og fremst fordeler, for det gir oss muligheten til å, blant annet, gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelig for folk, sier Astrup, som tror smarte byer og løsninger vil bety mye for framtidens byer og samfunn.

– Den digitaliseringen vi har gjort til nå handler i stor grad om å sette strøm på papir, altså har det handlet mye om å gjøre det samme på skjerm som man tidligere har gjort via papirskjemaer. Det er gårsdagens digitalisering, sier ministeren.

– Morgendagens digitalisering vil kanskje bli å kutte søknadsprosesser fordi det ikke lenger er nødvendig. For eksempel burde det gått automatikk i at du får innvilget barnehageplass, får foreldrepermisjon eller får oppfølging på helsestasjonen, sier han.

LES OGSÅ: – De fleste smarte løsninger i Stavanger synes ikke

Effektivt virkemiddel

Astrup mener digitalisering og smart teknologi handler om å gjøre det enklere for deg og meg. Og som en bonus blir det også ressurs- og tidsbesparende for kommunene.

– For eksempel blir overvann en mer og mer framtredende utfordring. I Stavanger skal de nå installere sensorer i alle kumlokk, noe som gjør at de som skal sjekke om kummene er fulle ikke trenger å kjøre rundt på måfå og stake. Da får de heller bare et pling med beskjed om hvilke som skal tømmes, sier han.

Han tror dessuten at ved å tilby bedre, digitaliserte tjenester kan kommunen bruke ressursene sine riktigere.

– Det kommer vi til å trenge, for vi vet at vi blir stadig færre i yrkesaktiv alder som skal forsørge stadig flere. Da må vi tenke nytt når det gjelder hvordan vi skal løse de oppgavene, og der er digitalisering et virkemiddel. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men det er kanskje et av de mest effektive virkemidlene for å tilby bedre tjenester, sier Astrup.

Mer fra Dagsavisen