– Vi er villige til å ofre oss

58 ble begravet tirsdag. Over 2.700 mennesker ble såret, og sykehusene i Gaza er i ferd med å kollapse under presset.

– Det var krise fra før og legene jobber døgnet rundt. Vi har bare rundt 30 prosent av medisinene vi trenger. Ofte er det ikke stort vi kan gjøre. Det er forferdelig å fortelle foreldre eller ektefeller at det ikke er stort vi kan gjøre for deres sårede kjære, sier Mohamad Daher, leder for Verdens helseorganisasjon (WHO) i Gaza.

Han frykter mange av de sårede vil dø i løpet av de neste dagene.

– Blant de sårede er rundt 150 i en kritisk situasjon. I dag har det vært noe roligere, så vi har forsøkt å rette på noen av operasjonene som ble gjort i all hast i går, fortalte Daher til Dagsavisen i går.

Mange av de hardt skadde er blitt skutt av israelske snikskytere.

Les også: – Et selvsikkert Israel gjør som de vil med USAs velsignelse

Nakba ble katastrofe

Tirsdag markerte palestinerne Nakba, den palestinske katastrofen som fulgte opprettelsen av Israel i 1948. For mange ble markeringen av katastrofen i seg selv en katastrofe.

Statsviter Mkhaimer Abu Zaada i Gaza by, mener det ikke er noen vei tilbake.

– Ingenting kommer til å stoppe uten at vi får en løsning for Gaza. Vi har betalt en høy pris, men vi angrer ingenting. Igjen er vi på toppen av dagsordenen etter at verden forsøkte å glemme oss, sier han.

– Vi er villige til å ofre oss, for å få en slutt på beleiringen av Gaza. To millioner mennesker i Gaza ønsker et liv i verdighet. I elleve år har vi levd uten håp, og slik kan det ikke fortsette, sier professor Abu Zaada til Dagsavisen.

Dette er Nakba: – Det vil bare vare en uke, sa faren til Sara. 70 år etter bor hun fortsatt i flyktningleir

Fortsetter protestene

Den opprinnelige planen var at demonstrasjonene ved grensegjerdet skulle opphøre på årsdagen for Nakba. Men i går ble det besluttet at protestene skal fortsette minst til den 5. juni, årsdagen for 1967-krigen, da Israel okkuperte Vestbredden og Gaza.

I bakgrunnen arbeider Egypt med å roe ned situasjonen. Rett før den siste voldsrunden tilbød Hamas Israel en langvarig våpenhvile. Men ennå står partene langt fra hverandre: Israel krever en avvæpning av Gaza, mens Hamas krever at alle grenser åpnes.

Det er verdt å merke seg at ingen raketter er blitt skutt inn i Israel i de siste dagene.

President Donald Trumps sjefforhandler Jason Greenblatt og Hamas-leder Ismail Haniyeh var i Kairo samtidig i forrige uke, noe som har ført til spekulasjoner. Haniyeh ble for øvrig hentet av et egyptisk helikopter, og det har aldri skjedd før.

Kommentar: Det er vanskelig å gratulere Israel med dagen

Splittet Palestina

Palestinerne drømmer om en egen selvstendig stat, men voldsbølgen de siste dagene viser også at splittelsen mellom Vestbredden og Gaza ser ut til å vokse. President Mahmoud Abbas har gått ut offentlig og kritisert Hamas i Gaza for å risikere ungdommers liv ved å oppfordre til protester ved grensen. Abbas rådgiver for islamske affærer, Mahmoud al-Habash, sa rett ut at det var galt å sende barn mot de israelske soldatene.

– De gambler med livene til kvinner og barn, og dette tjener ikke Palestinas sak, sa al-Habash.

Mens det koker i Gaza, har det vært overraskende stille på Vestbredden. Abbas sine sikkerhetsstyrker er effektive i å stanse de fleste tilløpene til protester, men samtidig ser mange på Vestbredden ut til ikke å ønske en ny voldsrunde med israelerne.

Les også: Forsoning med bismak i Palestina

En tapt generasjon

I Gaza er situasjonen langt mer prekær. I tillegg har det Folket i også vært viktig for Hamas, som ikke nyter bred popularitet på kyststripen, å passe på at protestene ikke vendes mot dem.

Men hva er det som får en ung palestiner til å løpe mot snikskyterne og en mulig rask død?

– De fleste av dem som deltar er mellom 18 og 25, og dette er en tapt generasjon som ikke lenger har noe å tape. De fleste er arbeidsløse, fattige og mangler til og med mat. De vet de må ofre seg. I tillegg er det den religiøse siden, de vet de kommer til himmelen, og de ønsker en verdig død, forteller statsviter Abu Zaada.

Den unge palestineren Taleb Rajed forklarer selv:

– Når du er så desperat, tenker du faktisk ikke lenger. Du tenker bare med desperasjonen. Vi har sett varsellampene lenge: arbeidsløsheten, Hamas-ideologien og fattigdommen, men man må ikke spørre desperate folk om å oppføre seg som om de var avslappede folk, sier Rajed til Dagsavisen.

En rekke stater i Midtøsten, som Saudi-Arabia, Kuwait og Egypt, har fordømt Israels voldsbruk.

Les også: Derfor er Jerusalem så viktig

Kraftig kritikk

– Det internasjonale samfunnet må involvere seg for å beskytte våre palestinske brødre, het det fra UD i Riyadh.

Men her er trolig israelerne og palestinerne enige: Fordømmelsene var mest ord, ytterst få regner med at de vil gjøre noen forskjell. I Israel og regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu ser en få tegn til selvkritikk. Yoav Galant, en israelsk statsråd, la skylden for volden utelukkende på Hamas.

– Hamas holder over to millioner palestinere som gisler, og de er blitt deres dødsengler, sa Galant i går.

Israelske menneskerettighetsorganisasjoner forsøker å protestere, men til liten nytte.

– Å skyte mot ubevæpnede demonstranter er forbudt, ifølge internasjonal lov. Men israelske ledere beskriver protestene som en trussel mot vår grense, og det skjuler det faktum at Israel kontrollerer Gaza gjennom kontrollen over grensene. Men retorikken vi har sett i det siste har brakt oss dit vi er nå. Det er mye hat i luften, sier Miriam Marmor fra menneskerettighetsorganisasjonen Gisha.