– Verden er i forandring hele tiden. Vi må trene på dette

Av: Ingeborg F. Schriwer

Under den store tilfluktsrom-øvelsen til Sivilforsvaret i går, la Stavanger kommunens beredskapssjef, Torstein Nilsen fram kommunens nye beredskapskampanje, for alle ungdommene.

Kampanjen med navn Stavanger72, vil du blant annet se klistret på busskur og på kino før filmene. Den skal informere Stavangers innbyggere om hva som skal til for å overleve de første 72 timene etter en kritisk hendelse.

Man må være forberedt på å kunne være uten vann, internett, strøm eller telenett. Derfor ønsker kommunen at alle har det de trenger liggende, og at de har en klar plan.

– Skal være forberedt

Beredskapskampanje, jodtabletter plassert på skolene, tilfluktsrom-øvelse og egen samfunssikkerhetsminister. Det kan virke som om dette med beredskap plutselig har kommet inn i søkelyset.

– Nå har vi denne øvelsen fordi det er en del av mandatet til sivilforsvaret, at de skal trene på beredskap. Likeledes så har regjeringen bestemt at vi skal være forberedt dersom noe skjer. Verden er i forandring hele tiden. Vi må trene på dette, slik at vi kan ivareta situasjonene om de kommer, forklarer politisk rådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Kristian P. Wilsgård.

Kommunes kampanje er heller ikke kommet ut av det blå, og mer har vært i verks lenge.

– I Stavanger har vi en gjeldende kommuneplan som ble vedtatt for 4–5 år siden. I den kommuneplanen, står det at den friske delen av befolkningen må settes i stand til å ta vare på seg og sine. Kommunen skal på den andre siden bruke sine ressurser på å ta vare på dem som ikke kan hjelpe seg selv. Jeg forstår veldig godt at noen lurer på hva som skjer når jodtabletter, tilfluktsrom og egen beskyttelseskampanje kommer på en gang. Men det er ikke slik at vi eller myndighetene er kjent med at det er en trussel som ikke er blitt kommunisert ut til innbyggerne. Faktumet er at vi er sårbare i måten samfunnet vårt er skrudd sammen på, forteller Nilsen.

Intet å frykte

Ifølge P. Wilsgård, er det ingen grunn til å være redd, selv om det foregår negative endringer i verdensbildet. Man er mer beredt i dag en det de var for fem år siden. Hele dette fokuset på beredskap er heller ikke et tegn på at vi har noe å frykte.

– Jeg tror også folk flest er fornuftige nok til å forstå at vi må forberede oss på det som eventuelt kan skje, fortsetter P. Wilsgård.

Ifølge Nilsen, har vi nok en overdreven tro på at strømforsyningen vår alltid fungerer, at mobilnettet alltid er oppe og at det alltid er vann i springen.

– Vi vet også at vi bor i verdens tryggeste land, og her i Stavanger har vi det særdeles bra. Dette er ting vi ikke kan ta for gitt. Folk trenger ikke å bli redde, men de kan godt bli litt nervøse og kanskje gå inn på Stavanger72.no, lese gjennom, så du vet hva du må ha i huset og lage deg en egen beredskapsplan, sier han.