Venstre vil fjerne feil på fosteret i mors liv

– Norge, sammenlignet med de aller fleste andre land, er fryktelig konservativt på alt som har med bioteknologi og genteknologi å gjøre, sier sentralstyremedlem i Venstre, Sveinung Rotevatn.

Rotevatn, som er statssekretær i Justis,- beredskaps,- og innvandringsdepartementet, har ledet et partiutvalg som i forkant av helgens landsmøte har utarbeidet forslag til ny teknologipolitikk – deriblant på bioteknologi.

Partiet viderefører sine ambisjoner om å tillate altruistisk surrogati og eggdonasjon, men går et skritt videre: Et solid flertall i teknologiutvalget vil åpne for assistert befruktning for enslige.

– Vårt utgangspunkt er at det er viktig for barna å kjenne sitt opphav, og få informasjon om det. Men at det også skal være en mulighet for å benytte kjent teknologi, og kunne få barn. Og vi mener da at dersom enslige ønsker å benytte seg av assistert befruktning og eggdonasjon, så skal de kunne ha muligheten til det, sier Rotevatn.

Les også: Høyre sier ja til eggdonasjon

Genterapi på fostre

I teknologidokumentet ligger det også inne et forslag som er forbudt i Norge i dag: Å tillate genterapi på fostre «for å behandle tilstander som manifesterer seg tidlig i svangerskapet og som fører til uopprettelig skade allerede før fødselen.»

– Vi mener at når man tidlig i svangerskapet kan se tydelig at fosteret lider av en uopprettelig skade som vil kunne føre til at barnet får store lidelser og skader etter fødsel, eller kanskje ikke vil leve lenge etter fødsel, så skal en ha mulighet til å gå inn – dersom teknologien finnes – og benytte seg av genteknologi for å sørge for at en unngår å komme i en slik situasjon. Teknologi for dette finnes, sier han.

Rotevatn understreker at det ikke er alt en kan kurere eller korrigere.

– Vi bør ikke være redde for å diskutere denne typen spørsmål. Jeg tror nok at de aller fleste foreldre som er i en slik situasjon, ville ønske å ha muligheten til å få et barn som får vokse opp og være så friskt og lykkelig som mulig.

– Hva er en slik tilstand, og hvem skal avgjøre dette?

– Det vil vi måtte finne frem til. Vi angir en retning om at det må være ganske alvorlige tilstander som ikke vil la seg reparere etter fødsel, som vil svekke livskvaliteten og eventuelt føre til at barnet ikke vokser opp. Det er for tidlig å si hvilke tilstander det vil være mulig – og ønskelig – å kurere med genterapi. Det har blant annet blitt gjort forsøk med å kurere embryoer for dødelige blodsykdommer, men teknologien er fremdeles umoden. Her må vi følge utviklingen nøye, og med et åpent sinn.

– Betyr det eksempelvis Downs syndrom, dersom foreldrene ønsker det?

– Jeg vil ikke svare ja eller nei på det. Downs syndrom kan både være av mildere og mer alvorlig art, og mange lever gode og verdige liv med dette syndromet i dag. Jeg vet heller ikke om det er teknologisk mulig å gjøre endringer her, sier Rotevatn.

Les også: Frykter USA-tilstander med eggdonasjon

Moden

Venstre legger opp til et program med det Rotevatn mener vil «liberalisere i betydelig grad» rett og slett fordi Venstre mener teknologien er blitt moden nok til å tas i bruk på flere områder.

– Det har skjedd veldig mye på genteknologi og bioteknologi de siste årene, som jeg mener at den politiske debatten i Norge i veldig liten grad har tatt innover seg, sier han, og fortsetter:

– De fleste partiene lever i en virkelighet som på en måte ikke finnes lenger, der alle skal og må få barn på gamlemåten, og genmodifiserte organismer er noe skummelt. Jeg tenker at vi må senke guarden litt og ta i bruk det som er trygg og velkjent teknologi.

Les også: – Det er nesten lovløse tilstander innen surrogati

Vil ha GMO-åpning

Og på et annet felt vil Venstre gå enda lenger. Partiet tar til orde for å gjennomgå retningslinjene for regelverket rundt GMO (genetisk modifisert organisme, journ.anm.), med sikte på liberalisering.

– Innenfor CRISPR-teknologien, som brukes for å redigere DNA i planter og organismer, er det etter hvert både velkjent og trygg teknologi.

– I dag kan du eksempelvis gå inn med kirurgisk presisjon og sørge for at en oppdrettslaks ikke er fruktbar, og dermed ikke vil være en trussel for naturmangfoldet hvis den rømmer. Eller gå inn og sørge for at en grønnsak eller frukt ikke blir rammet av farlige sykdommer, og dermed kutte ned bruken av sprøytemidler som har betydelige miljøkonsekvenser.

– Det er rett og slett slik at teknologien er overmoden for å bli tatt i bruk, og da tenker jeg at liberalisering er veien å gå, sier Rotevatn.

Les også: Rister på hodet over Ap: – Skal en sekt få eie et barn?

Borgerlig bråk venter

Venstre gått inn i regjering, KrF står utenfor. Liberalisering på bioteknologifeltet vil nok gjøre avstanden enda større mellom KrF og de øvrige partiene på høyresiden – også Høyre åpnet nettopp for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

Det har alltid vært en viss verdimessig avstand mellom KrF og Venstre, påpeker Rotevatn.

– Den er nok der fortsatt, og jeg tror ingen i KrF blir overrasket over det. Men vi og KrF finner hverandre på veldig mange områder, i asylpolitikken og miljøpolitikken blant annet. Dermed har vi hatt en viktig rolle som kraft på den måten i det borgerlige samarbeidet.