Av Heidi Bjerga, SV-er og kandidat til kommune- og fylkestingsvalget
Men så leste jeg reportasjen om Sorab som har vært på flukt for livet i Iran. Sorab Abolfrthi var far, pizzabaker og skattebetaler på St.Hanshaugen i Oslo.
Han var politisk aktivist og måtte flykte fra Iran. Han kom til Norge, og fikk seg jobb og betalte sin skatt. Han burde fått bli i Norge, ikke bli sendt tilbake til landet han flyktet for livet fra. Norske myndigheter håndhever regelverket og bidrar til at byråkratiske detaljer trumfer menneskerettighetene. Sorab ble hentet av norsk politi, og sendt til Iran. Der ble han fengslet og torturert av iransk politi.
Nå er han på flukt igjen. Fordi norske myndigheter sendte han tilbake til landet han flyktet fra fordi han fryktet for sitt liv.
Vi ser det gang etter gang. Mennesker som har flyktet fra myndigheter fordi de har vært politisk aktive, eller de flykter fra nød, sult og krig, så blir de returnert til landene de flyktet fra. Av de norske myndighetene.
Ikke nok med det. Norske barn i Syria får ikke lov å komme hjem. Førti – 40 – norske barn får ikke komme hjem fordi regjeringen ikke vil hente dem hjem. Mange mener dette er ille. Og 17 tidligere statsråder fra seks parti, lederne fra alle de store tros- og livssynssamfunnene, kunstnere og artister og Redd Barna krever nå at statsminister Erna Solberg og regjeringen henter hjem barna våre. Kravet blir avvist av en statssekretær. Av en ansatt. Dette er for viktig til å bli håndtert av administrasjonen.
Dette handler om å ivareta demokratiet vårt. I et demokratisk rettssamfunn er det et viktig prinsipp at barna ikke skal straffes for foreldrenes gjerninger. Mødrene skal straffes for det de har gjort, og dommen og straffen kan de få her i landet. Men Norge må ikke ta barna fra mødrene. Det er også et viktig prinsipp.
Når Frankrike ber Norge ta imot flyktninger som er reddet fra drukningsdøden i Middelhavet, sier ministeren fra FrP nei. Det å redde flyktninger vil føre til at flere flykter sier Kallmyr til NRK i sommer. Når et cruiseskip er i ferd med å gå på grunn et sted langs norskekysten setter vi inn alt vi har av ressurser for å unngå at liv går tapt. Når folk flykter for livet, og setter seg i en båt med et håp om å overlever turen, mener regjeringen med H, FrP, V og KrF at de ikke er vårt ansvar.
Dette skjer i Norge nå. Hvor ble det av solidariteten som Nansen lærte oss? Hvor ble det av humanismen? Har vi ikke lært noen verdens ting?
Derfor måtte jeg skrive om noe annet enn å krysse en kvinne ved valget. Men dette handler også om valg. Det handler om hvilke parti vi stemmer på. Vi vil ha tilbake humanismen og solidariteten i samfunnet. Vi må ta imot flyktninger og asylsøkere, ta vår del av ansvaret for mennesker i krise, og gi dem skikkelig behandling når de kommer til Norge.