Vekk med rådmannen!

Tittelen «rådmann» har både norrøne og middelnedertyske røtter, men framstår i dag som nedstøvet, skriver Bjørn G. Sæbø.

Mandag 21. oktober er en historisk dag for Stavanger. På det konstituerende kommunestyremøtet møtes også folkevalgte fra Rennesøy og Finnøy – kommuner som opphører fra 1. januar 2020. Den omfattende sammenslåingsprosessen har vært et gi og ta-prosjekt, og som ved alle nye samboerskap har det vært anledning til å kaste ut gamle greier. Rådmannen bør for eksempel vrakes. LES OGSÅ: Stavanger-rådmannen kan bli kommunedirektør


Det er for all del ingen grunn til å hive ut Per Kristian Vareide, som har vært en solid rådmann for Stavanger og etter alle solemerker vil gjøre en minst like god jobb som øverste administrative leder for Nye Stavanger. Problemet er ikke mannen, men rådmannen. Tittelen «rådmann» har både norrøne og middelnedertyske røtter, men framstår i dag som nedstøvet. I vårt distrikt har vi vært vant med både rådmann Bodil i Sandnes og ikke minst fylkesmann Magnhild, men slike kjønnsbestemte titler bør ta følge med «helsesøster» over til språkhistoriens gravhauger. En mann som gir råd er en yrkestittel som rett som det er framstår som en dobbeltfeil.


Det nye kommunestyret – som det øverste folkevalgte organet nå skal hete – kan også støtte seg til flertallet i kommunelovutvalget, som ønsket at kommunedirektør skulle være en lovfestet tittel. Selv om en kommune i likhet med et konsern kan ha flere direktører, vil «kommunedirektør» være både kjønnsnøytral og selvforklarende.
Endringen av tittelen på Stavanger kommunes øverste administrative sjef vil også harmonere med det gode språkarbeidet som er utført. Kommunen fikk Klarspråkprisen i 2017, og har helt siden 2012 arbeidet målrettet med klare og korrekte tekster. Godt kommunalt språk og selvforklarende kommunale yrkestitler kan bidra til å senke terskler mellom kommunen og innbyggerne.