Mye skal på plass før man vet hvordan det nye kartet over Rogaland vil se ut. Anfinn Rosnes er én av dem som skal bistå kommunene i prosessen, men det er opp til politikerne i hver enkelt kommune å lande det rent praktiske, som blant annet kommunenavn, kommunevåpen og politisk organisering. Foto: Kjersti Riiber

Veien videre for kommunene

Én etter én har kommunene spurt innbyggerne sine om sammenslåing. Svarene skal være klare innen 1. juli. Da tegner Fylkesmannen nytt kart.

Anfinn Rosnes er prosessrådgiver for Fylkesmannen i Rogaland. Jobben hans er å veilede kommunene i sammenslåingsprosessen. Innen 1. juli skal kommunene ha bestemt seg og sendt inn søknad om enten å slå seg sammen med andre eller å fortsette på egen hånd. 

LES OGSÅ: Randaberg-ordføreren tviler på tvangssammenslåing

Så gir Fylkesmannen sin vurdering til regjeringen, som igjen legger fram sin proposisjon til Stortinget neste sommer. Med andre ord, det tar rundt ett års tid før de nye kommunene er vedtatt, og enda lengre tid før de trer i kraft.

– Det skjer ikke før 1. januar 2019 eller 2020. Man kan hevde at det er for lang tid, at det vil oppstå et vakuum, men det er mye praktisk som skal gjennomføres, sier Rosnes til RA.

Etter at både Rennesøy og Finnøy har sagt ja til Stavanger, har mange lurt på hva som vil skje med Randaberg.

LES OGSÅ: Soleklart Stavanger-ja i Finnøy

– Jeg liker ikke å kalle det verken tvang eller innlemming, men at noen kommuner kan bli provosert over vår tilråding, kan godt tenkes, sier Rosnes og legger til at de ikke har begynt å tegne kartet ennå.

– Vi har tenkt, men ikke tegnet, sier han.

Hvem kan bli tvunget?

Hvis en kommune ønsker å fortsette som i dag, må de komme med en begrunnelse. Så vil Fylkesmannen ta sin vurdering.

LES OGSÅ: Knuste kommunedrømmer

– Kommunene med færrest innbyggere har oftest størst utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse på tjenestetilbudet. Men det har ikke bare med folketall og størrelse å gjøre. Samfunnsutvikling er også en del av det – det å slå sammen kommuner som har felles tettstedsområder, her viste ekspertutvalget til eksempelet Stavanger, Sandnes og Sola.

– Til slutt har du de kommunene som ligger igjen i en logisk struktur, som en del av det større bildet. Da er det aktuelt å gjøre en vurdering av sammenslåing.

– Som Randaberg?

– Randaberg har vært nevnt som ett eksempel på akkurat det. Vi utelukker ingenting, men har tillit til at hver enkelt kommune selv gjør en god vurdering.

– Hva med Kvitsøy?

– De var jo en del av Utstein-alternativet. Kvitsøy er en spesiell øykommune, men også en del av dette bildet. Samtidig er motstanden mot sammenslåing stor der ute.

LES OGSÅ: HVORFOR DEMOKRATISK FOLKEAVSTEMNING NÅR MAN MENER TVANG

Enighet om frivillighet

Statssekretær Grete Ellingsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier stortingsflertallet vil unngå tvang.

– Det er bred enighet om at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Men stortingsflertallet har også sagt at unntak fra frivillighetsprinsippet vil kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner – der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn, sier Ellingsen.

– Ett eksempel på et slikt unntak kan være en situasjon der tre kommuner i en region støtter en sammenslåing, mens den fjerde kommunen sier nei.

LES OGSÅ: Hva vil Stavanger med Finnøy?