KrF-leder Knut Arild Hareide.

Varsler nytt asylopprør

KrF og Venstre gjør det nå klart: Å få slutt på ordningen med midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere blir like viktig som «asylbarnsaken».

 

– KrF kommer til å være krystallklare: Dagens praksis med midlertidige tillatelser for barn må endres, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Denne saken kommer til å ha høyeste prioritet hos oss. Den står like høyt på agendaen som kampen for de lengeværende asylbarna ved forrige valg, sier Guri Melby i Venstre.

På direkte spørsmål om denne saken blir like viktig som «asylbarnsaken» var for fire år siden, svarer Hareide:

– Ja!

LES OGSÅ: Unge asylsøkere går til grunne

Alarmerende rapporter

Det siste året har UDI, Barneombudet, Vergeforeningen, Redd Barna og en rekke organisasjoner ropt varsku om livssituasjonen til de enslige mindreårige asylsøkerne som bor på mottak i Norge. Det er blitt rapportert om selvskading, selvmordsforsøk og sosial isolasjon. Så langt i år har over 170 enslige, mindreårige asylsøkere forsvunnet fra norske mottak.

Tidligere fikk bare et fåtall i denne gruppen en begrenset oppholdstillatelse, men i oktober 2016 fjernet regjeringen «rimelighetsvilkåret» for å henvise til internflukt – som innebar at enslige mindreårige som kom fra utrygge områder nå kunne henvises til trygge områder i hjemlandet.

Fjerningen av rimelighetsvilkåret og UDIs sikkerhetsvurdering av forholdene i Afghanistan, der kun to av landets 34 provinser blir regnet som «generelt utrygge», har ført til en voldsom vekst i antallet som får midlertidig opphold.

Tallene så langt i år viser at nesten halvparten av de enslige mindreårige asylsøkerne har fått en midlertidig tillatelse. De aller fleste kommer fra Afghanistan. Begrensningen i oppholdstillatelsen betyr at mange av dem risikerer å bli sendt tilbake til hjemlandet når de fyller 18 år.

– Kritisk

– Situasjonen er like kritisk for ungdommene nå som tidligere, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna.

Organisasjonen har gjentatte ganger bedt regjeringen om å endre praksis.

– Regjeringen har strammet inn praksisen slik at ungdom som kommer fra utrygge områder og tidligere hadde rett på beskyttelse i Norge, nå blir returnert til et sted de kanskje aldri har vært. Frykten for retur er så grunnleggende vanskelig å leve med at de blir syke eller forsvinner fra Norge i panikk.

Den siste tida har det kommet nye bekymringsmeldinger etter at en rekke mottak for enslige mindreårige asylsøkere er blitt lagt ned fordi asylanttilstrømmingen nå er historisk lav.

– Alle nedleggelsene har gjort situasjonen enda verre. Dette er ungdom som allerede er i en svært usikker og utrygg situasjon. Stadig flyttinger fra mottak til mottak gjør dem enda mer utrygge – det fører til flere brudd i skolegang, med nye venner og voksne de har blitt trygge på. Å stadig måtte flytte, er det motsatte av det ungdommene trenger, sier Skybak.

Birgitte Lange, assisterende direktør i UDI, sier at de fortsatt opplever situasjonen i mottakene som alvorlig, men at det har «stabilisert» seg de siste månedene.

– Vi har fått færre rapporter om alvorlige hendelser eller utageringer, men mottakene melder om at ungdommene er mer nedstemte, apatiske og generelt sett har dårligere psykisk helse. Dette henger gjerne sammen med at mange har fått midlertidig tillatelse og bekymrer seg for hva som vil skje når de fyller 18 år.

Hun legger heller ikke skjul på at nedbyggingsprosessen av mottak har vært krevende og vanskelig for de involverte.

– Men vi forsøker å legge opp til en mest mulig skånsom flytteprosess for hver enkelt beboer, sier Lange.

LES OGSÅ: Ber Ap og Høyre om å snu

Felles front

I fjor stemte Stortinget ned forslaget om økt bruk av midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. Siden har både Venstre og KrF og flere opposisjonspartier gjentatte ganger kritisert regjeringen for at det motsatte har skjedd.

– Vi har stemt imot denne ordningen, men Høyre og Frp sikret flertall sammen med Sp og Ap. Vi innser at det er mye av vår asylpolitikk som det ikke er flertall for. Men denne saken kommer vi til å prioritere svært høyt. Mitt håp er at vi skal få til det samme for enslige mindreårige asylsøkere som vi klarte med de lengeværende barna, sier Melby i Venstre.

Etter forrige valg førte saken om de lengeværende asylbarna til store samarbeidsproblemer mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre. Saken hadde vært betent i flere år og skapt et stort folkelig engasjement. SV kom ingen vei da partiet ønsket å myke opp politikken da de satt i den rødgrønne regjeringen, som ble ledet av Jens Stoltenberg. Etter regjeringsskiftet i 2013 satte KrF og Venstre hardt mot hardt, og samme høst ble regjeringen Solberg og støttepartiene enige om at politiet ikke lenger skulle prioritere å returnere familier med barn som hadde vokst opp og bodd lenge i Norge. Saken fortsatte å skape overskrifter etter den politiske avtalen ble formalisert. I desember 2014 kom det fram at mange titalls lengeværende asylbarn hadde blitt sendt ut av landet. Saken endte med at det ble fremmet mistillitsforslag mot justisminister Anders Anundsen.

Nå kan praksisen med å gi enslige mindreårige asylsøkere midlertidig opphold ende i en ny betent konflikt. Knut Arild Hareide gjør det klart at KrF ikke kommer til å gi seg før dagens praksis endres.

– Man kan ikke fortsette en praksis som skaper frykt, uro og angst – og som går ut over barns psykiske helse. Man kan ikke fortsette å se gjennom fingrene med at hundrevis av barn forsvinner fra mottak og står i fare for å bli offer for organisert kriminalitet og menneskehandel. Man kan ikke godta at bruken av midlertidige tillatelser øker, når Stortinget har vært klare på at man ønsker det motsatte.

LES OGSÅ: Verger slår alarm: - Nærmest tortur