Varme dager om igjen med Michael Krohn

5

Michael Krohn

«Varme dager»

Drabant

Michael Krohn fortsetter å gjøre karrieretrekk som gjør gamle tilhengere yre av begeistring, men som ikke alltid er like lette å forstå for dem som tenker mer «bransje» i musikklivet. I fjor ga han ut albumet «Søvnløse netter», der han spilte inn sine gamle sanger med noen av landets flinkeste musikere. Dette fikk fram sider ved sangene som mange ikke hadde hørt før, og sangeren fikk kanskje noen nye venner samtidig.

I år har han tatt for seg hele Raga Rockers-albumet «Varme dager» fra 1987, og spilt dem inn mye nærmere det det en gang var. Denne gangen henvender han seg til svært spesielt interesserte, som kan komme til å elske de nye nyansene i sangene. Her er ingen synther og saksofoner, bare litt mellotron i stedet, og en romklang som gir lyden et industrielt preg.

Les også: Michael Krohn: Mer tilbakelent og tilgjengelig (DA+)

Mest effektivt er dette i den buldrende krautrock-møter-Velvet-Underground-utgaven av «Skyggen av tvil». som låter monumentalt tøft her.

Krohn forteller at han gjør alt dette for sin egen fornøyelses skyld, og håper det kan glede gamle blodfans samtidig. Han har planer om å fortsette på samme måte, med mer materiale fra sin Mickey Faust-periode, enda mer nedstrippet enn på «Søvnløse netter». I mellomtiden er «Varme dager» spennende nok mens nettene blir kalde. «Jeg har et riff i huet som jeg plystrer på/Det holder meg med selskap mens jeg går», synger Krohn til slutt i «Lang vei hjem». Dette riffet har holdt seg godt.