Nyheter

Vårin med en av vårens beste

Det skal litt til å skille seg ut i mengden av unge sangere og låtskrivere. Vårin fra Hokksund er i en klasse for seg selv.

6

Vårin

«Even If I Started Seeing Rainbows»

Talent
###

Rundt nyttår var Vårin Strand med på Dagsavisen Fremtidens liste over unge talenter fra drammensområdet som det var verdt å se opp for i 2018. Nå er tida inne! Vårins albumdebut gir, uten direkte sammenligning for øvrig, en følelse av de første møtene med artister som Susanne Sundfør og Ane Brun. Som en artist som har litt mer på hjertet enn vanlig, og som selv i en søkende startfase, i en ganske alminnelig sanger og låtskrivertradisjon, har en stemme som skiller seg ut i mengden.

Selv om denne stemmen låter både rent og pent, har den en egen uro i seg. Tekstene til Vårin er svært inntrengende, og melodiene sterke i tillegg. Albumet begynner med «Hymn», en helt nedstrippet ballade med piano. «I Swear» introduserer en større stemning med fullt band, et refreng som går «dam-daram-dam-daram», men som nok ikke er så tilfreds som det høres ut på overflaten. «Black and White» har større tempo, mer rytme, og fortsatt er det like fascinerende. Uttrykket er altså variert nok, selv om en tilbakelent cool jazzstemning preger mange av sangene. Produsenten Thomas Eriksen har fått fram et lydbilde som er utsøkt nok i seg selv, samtidig som det hele tida er sangeren som er i fokus.

Les også: Skavhellen er en ung mann i en gammel sjel (DA+)

I «Till I Die» får Vårin omkvedet «I will love you till you die» til å virke så sterkt at det høres ut som ingen har sagt noe lignende noen gang før. Selv om det jo har forekommet, ikke minst i den mest ungdommelige poplyrikken. Hun forteller at tekstene er preget av vanskelige ungdomsår, som kulminerte med at hun overlevde en livstruede hjernehinnebetennelse i russetida. Sånne opplevelser er ikke i seg selv nok til å gjøre en artist interessant. Her har det sikkert bidradd til uroen vi føler i mange av disse sangene, en underliggende usikkerhet som står som en slående kontrast til et ellers svært selvsikkert musikalsk uttrykk. Stemmen til Vårin er altså sterk og uttrykksfull, men samtidig med en sårbar karakter. Dette kommer sterkest fram i «Fourteen», som er nærmest desperat i sin eksistensielle usikkerhet, men samtidig så vakker som en sang kan være.

Midt i debutalbumet til Vårin kommer «The Painting». En sånn låt som om det var det første vi fikk høre vanligvis ville fått henne omtalt som en svært lovende artist, virkelig én å høre mer på. Her er det bare sånn at den ikke helt når opp til resten av sangene. Albumet slutter like stillferdig som det begynte, Vårin med piano i «Pull Me Up», en vakker bønn med en mørk dronende undertone som setter hele albumet på spissen.

Tre av sangene er allerede ute som singler før albumet foreligger. Dessuten finnes det en fjerde singel som ikke er med på albumet: «Who Knows», mer folkesangaktig, med ringrevene Geir Sundstøl og Jørun Bøgeberg i bakgrunnen. En litt nærmere inspeksjon avslører at dette er en sang hun spilte inn rundt konfirmasjonstiden. Det er knapt nok til å tro.

Selv om hun bare er 21 år, kommer altså ikke Vårins debutalbum rett ut av ingenting. Hun har opptrådt med egne sanger lokalt opp gjennom tenårene, og vi finner henne også igjen i NRKs radioarkiv fra utdelingen av P2s romanpris i 2016, i Drammen bibliotek, der en lokal artist fikk sjansen til å fylle ut programmet med tre sanger. Disse tre er på norsk, og viser at hun like godt kunne gjort et sånt album også, sannsynligvis med en enda større gjennomslagskraft her hjemme. Men Vårin er en artist som kan komme til å vekke oppsikt i vide kretser. «Så er det kanskje dette som var min greie, å formidle livets sterkeste følelser med musikk», sier Vårin i presentasjonen av seg selv. Jo, det høres virkelig sånn ut.

Slippes 1. juni. Vårin spiller samme dag på Gnist 2018 på Grefsenkollen, OverOslos gratis førfestival for nye talenter.

Les også: «Stemmen er som en svulstig og pompøs Elvis-parodi, mens Sheffield-aksenten har svunnet hen» (DA+)

Mer fra Dagsavisen