Varhaug-rettssaken: Dag åtte

I vitneboksen skal blant annet de sakkyndige, psykiater Tor Ketil Larsen og psykolog Dan Tungland. De har fulgt hele rettssaken fra benken til aktoratet.

LES OGSÅ: Varhaug-rettssaken: Dag seks

Sakkyndige er personer som retten oppnevner for å få vite mer om faglige spørsmål.

LES OGSÅ: Sakkyndige: Varhaug-siktede var tilregnelig under drapet

Spørsmålet om 18-åringen var psykotisk drapskvelden er sentralt på grunn av straffen, kombinert med tidligere belysning av 18-åringens rusbruk. Ifølge norsk lov kan man ikke straffes dersom man var utilregnelig på gjerningstidspunktet, er du psykotisk er du utilregnelig. Men dersom det er selvpåført psykose, gjennom for eksempel bruk av rus, så slipper du ikke unna straff.

LES OGSÅ: Faren i Varhaug-saken er tiltalt for bevispåvirkning

– Normal så lenge han får viljen sin

En overlege i psykiatri fra Helse Bergen er den første i vitneboksen mandag. Han har hatt den tiltalte 18-åringen inne til observasjon. Den tiltalte 18-åringen har fritatt overlegen for taushetsplikten.

– 18-åringen fortalte oss at han følte seg overvåket, men hvordan han ble overvåket varierte fra samtale til samtale. Han virket ikke å være følelsesmessig påvirket av denne overvåkningen, sier overlegen.

Overlegen forteller at 18-åringen ikke så ut til å være påvirket av overvåkningen i perioden han ble observert. Han så ut til å oppføre seg normalt så lenge han fikk goder.

– Så han oppførte seg normalt så lenge han fikk viljen sin? Spør aktor, Nina Grande.

– Ja, svarer overlegen.

Overlegen observerte den tiltalte 18-åringen fra 3. oktober til 13. november i fjor høst, og har konkludert med at 18-åringen ikke var psykotisk i denne perioden.

Etter spørsmål fra 18-åringens forsvarer, Tor Inge Borgersen, presiserer også overlegen at de ikke har noen diagnostisk konklusjon for at en eventuell psykose på gjerningstidspunktet var rusuløst.

– Jeg kan si noe om de fem ukene og seks dagene vi hadde han til observasjon, sier overlegen.

– Hadde et sammenbrudd

De sakkyndige, vitner sammen. Larsen har forsket på både psykose og rusutløst psykose og tar ordet.

Larsen forteller om den 27. mai. Mandag for en uke siden.

– Da var det en episode der den tiltalte hadde et slags sammenbrudd, sier Larsen.

Den dagen hadde vitner snakket om 18-åringens søk på internett. På bakrommet hadde 18-åringen blitt sint og kastet en stol og et askebeger.

– Da jeg kom inn til han lå ti politifolk over han. Det tok ti minutter før han roet seg ned. Han sa at han ikke visste hvorfor han gjorde det, men han hadde ikke hørt stemmer eller vært psykotisk, sier Larsen.

Den dagen måtte 18-åringne følge resten av rettssaken fra et rom med videooverføring. Der fikk han blant annet se at moren til Sunniva vitnet.

– Utfordrer grensene

Larsen starter med å rydde litt i begreper.

– Denne saken utfordrer grensen mellom rus og psykose, sier Larsen

Han forklarer at psykose er relatert til hallunisasjoner, tankeforstyrrelser eller vrangforestillinger.

– At han føler seg overvåket kan være et tegn på psykose, sier Larsen.

Han bruker også forskjellen på psykose og en rusutløst psykose.

– En rusutløst psykose varer ikke lenger enn fire uker etter siste inntak av rus, sier Larsen.

Han forklarer også at det er mulig å ha en rusutløst psykose og så utvikle en primær psykose senere i livet. Men det er ikke mulig at det skjer i motsatt rekkefølge.

– Rusutløst psykose

For Larsen er det viktig med det Hartwig, overlegen i psykiatri, vitnet om. At den tiltale 18-åringen ikke var psykotisk i de fem ukene og seks dagene han var til observasjon i Bergen.

– Det er fult mulig at vi i denne saken har en rusutløst psykose og at 18-åringne senere har utviklet en primærpsykose i form av schizofreni. Det er sånn vi ser det, sier Larsen.

Han forteller også at det er vanlig å snakke med observanden to ganger i saker som dette, her har han og Tungland snakket med 18-åringen fem ganger hver.

– Dette er en vanskelig sak, sier Larsen.

Han mener at det som har kommet fram i retten stemmer godt med det han og Tungland har kommet frem til.

– Ikke nok med symptomer

Larsen forklarer om en 117 sider lang rapport han har laget om den tiltalte 18-åringen og levert i desember. Her har han gått gjennom politiavhørene, i tillegg til at han har snakket med 18-åringen selv.

– 18-åringen har snakket om stemmene og overvåkningen, men man får ikke noen mer konkrete svar når man prøver å gå dypere på det. Han har også vanskelig for å tidfeste når han har hørt disse, sier Larsen og legger til:

– 18-åringen har forklart at ubehaget med tankelesningen og stemmene ble dempet av at han brukte hasj og alkohol.

Vanligvis er den typen rapporter som Larsen leverte i desember på 30 sider. Han leverte altså 117.

– Jeg opplevde at han var lite i stand til å gi konkrete svar på når han hadde hørt stemmer. Når vi skal avgjøre om noen er utilregnelige på gjerningstidspunktet så holder det ikke i rettsmedisinsk forstand at man har symptomer. Derfor gikk jeg gjennom alle politiavhørene, sier Larsen og fortsetter:

– Under avhørene kan jeg ikke noen gang se at han forklarer seg om åpenbare psykotiske symptomer.

Normal før rusen

Tungland har hatt seks samtaler med den tiltalte 18-åringen. Han har fått det samme inntrykket som Larsen.

– Jeg har vurdert det som at 18-åringnen var psykotisk i perioden rundt drapet, og at denne psykosen var rusutløst. Symptomene forsvant etter hvert, sier Tungland.

Psykologen har gått gjennom oppveksten til 18-åringen. Det har ikke dukket opp noe oppsiktsvekkende.

– 18-åringen fremsto som normal frem til han begynte å ruse seg, sier Tungland.

18-åringen har blitt testet av PPT i Hå kommune. På testen ender han med en iq på mellom 70 og 75, Tunglands tester viser rundt 80.

– Han virker å ha prestert bedre i dagliglivet enn testene skulle tilsi, sier Tungland.

Verdiene som 18-åringen har på disse iq-testene ligger på grensen mot lettere psykisk utviklingshemning.