Valgt til president: Slik vil Bolsonaro endre Brasil

Brasils nye president kommer til å styre et sterkt splittet land etter at han vant med 55 prosent av stemmene i søndagens presidentvalg. Jair Bolsonaro var favoritt, og vant over venstresidens kandidat Fernando Haddad, som fikk rundt 45 prosent.

Venstresidens Fernando Haddad tapte. Foto: NTB scanpix

Mannen som har vekket sterk oppsikt med sine uttalelser om både kvinner, homofile og svarte har lovet å «renske opp» i politikken og slå ned på kriminalitet.

– Jeg kan ikke komme på en mer ekstrem leder som er blitt valgt i løpet av Latin-Amerikas historie med demokratiske valg, sier Brasil-spesialist og professor Scott Mainwaring ved Harvard-universitetet til The New York Times.

Les også: Et ras av valg i Latin-Amerika i år

Hvem er han?

63 år gamle Jair Bolsonaro stilte som kandidat i presidentvalget for det Sosialliberale partiet (PSL). Han har vært representant i den brasilianske Kongressen siden 1991, og er tidligere offiser i militæret.

Hvem støtter ham?

Han har en stor velgerskare blant unge menn, særlig i relativt velstående og hvite områder.

Tilhengere av Jair Bolsonaro jublet vilt etter seieren. Foto: NTB scanpix

Bolsonaros standpunkter og framtoning har fått mange til å sammenligne ham med USAs president, blant annet kalles han «tropenes Trump». Men det det er også viktige forskjeller, blant annet i velgermassen deres, ifølge professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.

– Bolsonaro kan minne om den amerikanske presidenten, men forskjellene er også store. Mens Trump hadde den høyt utdannede eliten mot seg, er støtten til Bolsonaro størst hos hvite med høy utdanning og inntekt. Den tidligere offiseren som åpent beundrer Brasils militærdiktatur (1964-1985), er heller ingen politisk «outsider», skrev Bull nylig i Dagsavisens spalte Internasjonalen, der hun er fast bidragsyter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvorfor vant han?

Forklaringene er mange. Dette er noen av dem:

* Politikerforakt: Brasil har hatt en rekke skandaler, blant annet rundt korrupsjon, hos politikere i hele det politiske spektrum de siste årene. Særlig har skandalene rundt de tidligere presidentene Luiz Inácio Lula da Silva og Dilma Rousseff, begge fra arbeiderpartiet, har bidratt sterkt til økt forakt for politikereliten blant mange velgere. Venstresiden har tapt spesielt på dette, og Bolsonaro har fremstilt seg selv som et «korrupsjonsfritt» alternativ.

* Kriminalitet: Bolsonaro har lovet å ta opp kampen mot kriminaliteten i Brasil med harde midler.

* Kampanjen: Bolsonaro drev utstrakt kampanje på internett og sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram, YouTube og WhatsApp, i større grad enn i tradisjonelle valgkampkanaler.

* Religion: Bolsonaro har fått god støtte av den evangeliske protestantiske lobbyen, som har styrket seg i Latin-Amerika i det siste.

* Lav tro på demokratiet: Færre tror på demokratiet i Brasil enn før, ifølge undersøkelser. På bare ett år, fra 2015 til 2016, gikk antallet som mener demokratiet er den beste styreformen ned fra 54 prosent til 32 prosent. Bolsonaro har snakket varmt om tidligere militærdiktaturer i Latin-Amerika, ikke minst det i Brasil fra 1964 til 1985.

Hva vil han?

En rekke konservative politikere er blitt valgt i Latin-Amerika i det siste, men Bolsonaro beskrives som lenger til høyre enn noen annen av de valgte latinamerikanske lederne.

Dette er noe av det han har signalisert:

* Militarisering: Bolsonaro ønsker et sterkere militære og ønsker å utpeke militærledere til toppstillinger rundt seg.

* Kriminalitet: Han vil slå hardt ned på vold og kriminalitet i landet, og har varslet harde virkemidler: blant annet skal politiet ha større fullmakter til å skyte mistenkte, og det skal bli lettere for folk flest å kjøpe våpen til selvforsvar.

* Økonomi: Han vil kutte i byråkratiet, iverksette økonomiske kutt og fjerne budsjettunderskuddet. Han har sagt at han ønsker å legge ned eller privatisere flere statseide selskaper, men har samtidig gått tilbake på enkelte av utsagnene om privatisering.

* Abort: Han er sterkt imot liberalisering av abortloven i Brasil.

* Klima: Han har tidligere truet med å ta Brasil ut av Parisavtalen, men gikk bort fra dette torsdag før valget. Han vekker likevel stor bekymring blant mange miljøforkjempere. Blant annet vil han åpne for mer landbruk og gruvedrift i skogsområder, og har foreslått å legge ned miljødepartementet og bygge en ny motorvei gjennom Amazonas.

* Menneskerettigheter: Bolsonaro er kjent for flere ekstreme ytringer om mange grupper, blant annet homofile, som at han heller vil se sin sønn dø i en trafikkulykke enn at han var homofil. Amnesty International mener en rekke ulike grupper risikerer å miste rettigheter etter Bolsonaros seier: Urfolk, tradisjonelle landbrukssamfunn, LHBT-grupper, kvinner og rettighetsaktivister.

* Utenriks: Han vil bedre forholdet til USA, og er enig med Trump i flere utenriksspørsmål, blant annet i Israel-Palestina-spørsmålet.

Les også: At Bolsonaro har vunnet på kaoset i Brasil er skremmende, men kanskje ikke overraskende