– Valbergtårnet skaper identitetsfølelse

Den siste tiden har Valbergtårnet i Stavanger sentrum vært «under oppussing». Tårnet, som ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, sto klart i 1853 og var opprinnelig et vakttårn. Tårnet eies nå av Stavanger kommune, og driften ligger under Sølvberget.

Byantikvar Hanne Windsholt mener Valbergtårnet er viktig for Stavanger; av flere grunner.

– Det er et landemerke og en identitetsmarkør. Det er et viktig bygg, tegnet av en viktig arkitekt og er et viktig kulturminne og et varemerke for hele Stavanger, sier Windsholt.

– Det er dessuten med i nesten alle forenklede framstillinger av Stavanger, og alle forbinder det med byen. Samtidig har det en historiefortellende funksjon ved at du lærer om vekternes historie og hva tårnet ble brukt til, legger hun til.

Valbergtårnets restaurering kom i gang nærmest ved en tilfeldighet. En blikkenslager som jobbet på et av de nærliggende husene la merke til noe som blafret fra toppen av tårnet. Blikkenslageren ga beskjed til kommunen, som deretter leide en lift og tok en nærmere titt.

– Det viste seg at spiret på toppen av tårnet var løst, blant annet fordi det var råteskader i treet rundt. I sin tid var det åtte fester rundt spiret, men nå var bare to av dem funksjonelle, sier Windsholt til RA, og legger til at det var både råte- og rustskader i toppen av tårnet.

Nytt tak og spir

I tillegg lakk det inn vann, noe som gjorde at reparasjon av taket også var nødvendig.

– Når du tenker på at det har rent vann langs spiret og inn i lang tid, og at det kanskje aldri har vært helt tett, har det jo holdt forbløffende lenge, sier Windsholt om det gamle tårnet.

I og med at Valbergtårnet er fredet i kraft av kulturminneloven, er det også restriksjoner på hva slags materialer som kan brukes ved en restaurering.

– Man må søke og vise til hva man skal skifte ut, og hva man skal skifte det ut med. Det er strenge krav når det gjelder fredede bygg, sier Windsholt.

Én ting de derimot fikk dispensasjon til å lage på en litt mer «moderne» måte var spiret i toppen av tårnet.

– Det originale spiret var håndsmidd, og det var ingen i nærheten her som kunne esse-smi noe så stort. De fikk derfor lov å dreie det, men både kulene og flagget på toppen er tatt vare på. Det viser seg også at kulene på spiret har vært forgylt, og de skal derfor forgylles på ny, sier byantikvaren til RA.

Den siste tårn-vakten 

Rune Helgø er guide i Stavanger, og tilbringer mye tid i Valbergtårnet hvor han blant annet forteller om tårnets historie. Helgø er glad for at tårnet blir frisket opp, og sier det er flere ting som er spesielt med tårnet på Valberget.

– Dette er faktisk det eneste tårnet i Norge som er bygget for vektere. Vanligvis brukte de kirketårn til å holde utkikk etter brann, men i Stavanger lå Domkirkens tårn litt dumt til, og de måtte derfor lage et eget. Ellers er det også litt spesielt at det er åttekantet, for de er det heller ikke mange av her til lands, sier Helgø til RA.

Tårnet ble fredet i 1987, og den siste vakten som jobbet i Valbergtårnet var Tobias Sandstøl, som sluttet i jobben i 1922. Ryktene skal ha det til at det var han som ga Thorbjørn Egner ideen til karakteren «Tobias i Tårnet» i Kardemomme by.

– Egner sa det aldri selv – i alle fall ikke som jeg vet om. Men det vi vet er at Egner var på besøk i Valbergtårnet i 1948 hvor han blant annet fikk høre historiene om Tobias Sandstøl. Boken om Kardemomme by kom først ut i 1955, og Tobias Sandstøl ble dessuten kalt «Tobias i tårnet». Så det er mye som stemmer hvis du legger to og to sammen, sier Helgø.

Nyoppusset vanntårn

Det gamle vanntårnet på Buøy har også fått seg en oppfriskning.

Vanntårnet på Buøy ble tegnet av arkitekt Johannes Thorvaldsen Westbye, og ble bygd i 1920.

Ifølge lokalhistoriker Erling Jensen ble tårnet bygget som en trykktank etter at Buøy fikk undervannsledning fra Stavanger i 1919. Tårnet er 17,5 meter høyt og har en diameter på 3 meter, og det var i bruk fram til 1950-årene.

– Det de har gjort der ute nå er at de har malt hele tårnet, og i tillegg har de skiftet beslaget mellom taket og tårnet, sier byantikvar Hanne Windsholt.

Hun forteller at vanntårnet på Buøy, i motsetning til Valbergtårnet, ikke er fredet.

– Tårnet på Buøy burde kanskje ikke vært fredet, men vernet i en kommunal reguleringsplan. Men selv om tårnet på Buøy ikke er et vernet kulturminne betyr det ikke at det ikke er viktig. Det er viktig, ikke minst for dem som bor der. I tillegg er det noe man orienterer seg etter, og som er med på å gi en identitetsfølelse, sier Windsholt til RA.

Ifølge Erling Jensen står tårnet på Dalehaugen som er det høyeste punktet på Buøy, og det ligger 31 meter over havet.

– En annen ting som er gøy med tårnet på Buøy er at det er en værhane øverst på toppen av tårnet. Motivet er derimot ikke en hane, men en kvinne og en gutt ved vannpumpen. Dette motivet er tegnet av samme arkitekt som tegnet tårnet, og det brukes i dag blant annet av det kommunale vannverket, og er å se på flere av kumlokkene i byen, sier byantikvaren.

Valbergtårnet:

* I 1659 bygde Stavanger et vakttårn av tre med klokke på Valberget.

* Byggingen var en del av byens forsvarsforberedelser mot eventuelle angrep fra England. Tårnet var et åttekantet tjærebredt tretårn i to etasjer. På 1700-tallet ble det malt rødt.

* I 1890-årene ble vaktplikten overført fra den militære borgervæpningen til seks fast ansatte vektere. Deres viktigste oppgave var å varsle brann. To tårnvektere hadde fast plass i tårnet. Fire gatevektere meldte klokkeslettene og vindretningen med vektervers.

* I 1844 var tretårnet i så dårlig forfatning at det ble bestemt at det skulle bygges et nytt tårn. Arkitekten Christian Heinrich Grosch fikk oppdraget. Det nye tårnet sto klart til innflytting 8. november 1853.

* Under andre verdenskrig i 1940–45 brukte den tyske marinen tårnet som observasjonspost.

* Bygget ble fredet i 1987.

Kilde: Store norske leksikon