Utvidet barnehagenorm vil koste 14 milliarder

Dersom regjeringens foreslåtte bemanningsnorm utvides til å gjelde hele åpningstiden vil det koste om lag 13,8 milliarder kroner ekstra i året. Det framgår av et brev som kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) mandag ettermiddag sendte til Stortinget.

En slik modell vil gi et merbehov på rundt 24.000 årsverk i barnehagesektoren, ifølge Sanner.

Dersom man legger til grunn en mer moderat bemanningsnorm som gjelder 41 timer i uka, vil behovet for nye årsverk være 12.500. Kostnadene ved denne modellen er av departementet beregnet til 7,1 milliarder kroner i året.

Motbør

Regjeringen vil lovfeste et minimumskrav til grunnbemanning i barnehagene på én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.

– Dette er opprinnelig KrFs forslag. Vi har i flere år jobbet for å få en bemanningsnorm for barnehagene, sa utdanningspolitisk talsmann Hans Fredrik Grøvan til NTB da nyheten ble kjent tidligere denne måneden.

Men forslaget, som skal iverksettes fra 1. august 2018, møter motbør fra flere hold. Kommuneorganisasjonen KS mener forslaget er underfinansiert med minst 1 milliard, mens Private barnehagers landsforbund frykter at normen vil føre til at flere mindre barnehager må avvikle.

Det er også dem som er skuffet over at bemanningsnormen ikke er mer offensiv. Initiativtakerne bak barnehageopprøret  ber om at den utvides til å gjelde hele arbeidsdagen.

Krever mer

– Alle som arbeider, eller har arbeidet i barnehage, vet at den foreslåtte normen på tre barn per ansatt under tre år og seks barn per ansatt over tre år, ikke på langt nær er god nok, framholder aksjonistene.

De påpeker at politikerne ikke synes å ha tatt hensyn til at barnehageansatte går i vaktsystem, at de skal ta pauser, avholde møter, planlegge, skrive rapporter og henvisninger samt gjennomføre foreldresamtaler

– Dette innebærer at de ansatte samtidig er sammen med barna kun en til tre timer hver dag. Resten av dagen er personaltettheten langt lavere, poengterer de.

Forslaget er ifølge folkene bak barnehageopprøret lite annet enn en lovfesting av en uskreven bemanningsnorm som har vært på plass helt siden 1975.

Kritisk

Fra Ap kreves det at regjeringen tar spørsmålene om finansieringsproblemer på alvor, slik at man unngår en «skrivebordsnorm».

– Dårlig forberedelse av normen gjør den mer krevende for kommuner og private, framholder Aps Martin Henriksen.

SVs Mona Fagerås sier det var hennes parti som i regjering først fremmet forslag om en nasjonal bemanningsnorm. Den foreskrevne modellen fra dagens regjering har hun imidlertid lite til overs for.

– Regjeringen skyver ansvaret over på andre, ved at det blir opp til den enkelte barnehage og kommune å finne pengene som trengs. Det går ikke an, sier hun til NTB.

(©NTB)