– Utrolig inspirerende og utviklende å jobbe med

– Du har hjulpet Bodø med å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024. Fortell?
– Det som skjedde var at jeg orienterte Storbynettverket for kultur for fem år siden. På dette tidspunktet var jeg også kultursjef, samtidig som jeg satt i det Europeisk Kulturhovedstadsnettverket. Der ble jeg kjent med fra EU-kommisjonen at det bare var et tidsspørsmål før at de åpnet for at en norsk by kunne søke igjen. Dette orienterte jeg det norske nettverket om, og den eneste byen som tok opp hansken og startet en prosess var Bodø, den minste byen i nettverket.

– Og hvilken rolle fikk du til dem?
– De henvendte seg til meg siden jeg har de erfaringene jeg har. Da jeg ble pensjonist for to og et halvt år siden, ble dette mye mer konkretisert – og de ba meg om å bli en mentor for søkeprosessen. Dermed har jeg jobbet ganske så mye med Bodø de to siste årene.

– Hva er viktig i en slik søknadsprosess?
– Å spille på de forutsetningene som en søkerby har, og det spesielle med Bodø er at de ville bli den første Europeisk kulturhovedstad noensinne nord for polarsirkelen – og dette har vært vårt sterkeste kort. Blant annet har Bodø et fantastisk lys, også i mørketiden. De har et stort samisk samfunn som er med og i tillegg er hele regionen med. De har også spisskompetanse på universitet som ligger i Bodø på økologisk økonomi og geopolitikk, og i Europa er dette utrolig interessant ved at vi spiller på klima og forholdet mellom kultur og natur.

– Det høres svært spennende ut?
– Det har vært utrolig inspirerende og utviklende å jobbe i slike miljøer og jeg blir nødt til å trekke fram noen navn. Stig Fossum, tidligere statssekretær i Kulturdepartementet, Ellen Sæthre-McGuirk, professor og tidligere direktør ved Stavanger kunstmuseum og Arne O. Holm, journalist og forfatter. Grunnen til at jeg trekker dem fram er at de sitter på en komplementær og unik kompetanse. Jeg må også få trekke fram ICORN, som holder til på Sølvberget i Stavanger, og som jobber med forfulgte forfattere. Disse skal lede et stort europeisk prosjekt som kalles Arts of Democracy, som kopler kunst og kultur med demokrati.

– Skal du ha en rolle i dette framover?
– Det er ikke avklart, men vi er enige om at vi skal sette oss ned og prate om dette, slik at både jeg og Bodø finner ut hvordan jeg eventuelt kan gjøre mest nytte for meg.

– Blir Bodø 2024 bra?
– Ja. De har alle forutsetningene. Naturgrunnlag, kompetanse og ikke minst at de har en hel landsdel i ryggen, inklusivt næringslivet.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Avhenger av livsfase. Som barn oppdaget jeg bøkenes verden i Astrid Lindgrens «Mio min Mio», og som voksen kjente jeg sterkt på oppbrudd fra røtter og identitet i Kjartan Fløgstads «Dalen Portland». Utrolig at ikke den boken var blant finalistene i den nylige kåringen av tidenes rogalandsbok.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Når barnebarna mine lykkes og smiler og ler til bestefar. Når et kunstverk, uavhengig av kategori, bergtar meg. Når Viking og Liverpool vinner.

– Hvem var din barndomshelt?
– Mor på Risbakken. Det vil si farmor. En klok og raus kvinne som øste av sin kjærlighet, og ga meg en trygg og god oppvekst.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg burde ha vært mer involvert i og delt min kones store lidenskap for kjøkkenhage. Nå blir det mest til at jeg forsyner meg av alle de fantastiske rettene som hun serverer, samtidig som jeg har gleden av å omgis av en vakker blomsterhage.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Forsyner meg for grovt av alle gledene og smakene, faste og flytende, som det italienske kjøkkenet byr på.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Rasering av den såkalte norske modellen som sikrer gode livsvilkår, enten det er snakk om helse, skole eller kultur.

– Er det noe du angrer på?
– Mye. Forhåpentlig har jeg lært av de tabber som er opprettelige.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Christian Eriksen. En slik situasjon påkaller latter. Jeg vet ikke om noen som er morsommere enn Christian.