– Utøya er mer enn 22. juli

I dagene etter 22. juli 2011 opplevde Rosbach at hele landet sto opp mot gjerningsmannens fremmedfrykt og hat.

– Vi gjorde motstand ved at vi forente oss om de samme verdiene som ungdommen på Utøya hadde. Spørsmålet nå er om disse verdiene fremdeles står sterkt, eller om gjerningsmannens hensikter har vunnet fram. Dette synes jeg vi bør bruke dagene rundt femårsmarkeringen til å tenke over, sier Rosbach. 

Utøya er mer enn 22. juli

Hun har besøkt Utøya én gang siden 2011, men kunne godt tenke seg å reise tilbake for å oppleve øya en gang til. Hun tror det kunne vært en fin opplevelse å dra tilbake.

– For meg er Utøya mer enn 22. juli. Det er en plass hvor ungdom samles for å diskutere hvordan vi kan skape et bedre samfunn, basert på like verdier, sier Rosbach, som legger til at det er lett å miste motet når hun ser ekstremisme vinne fram både hjemme og i andre land, men at det gir håp å vite at det finnes en plass som Utøya.

– Jeg bærer fortsatt med meg de verdiene og idealene som gjorde meg engasjert i politikk i utgangspunktet, sier Rosbach, som de siste tre årene har bodd og studert utenlands, både i Paris og Shanghai.

Viktige verdier

I løpet av sine første år utenlands var hun aktiv i bystyret i Stavanger, men takket nei til gjenvalg for å fokusere på studiene. Likevel utelukker hun ikke en politisk karriere senere i livet. I første omgang skal hun gjøre ferdig mastergraden sin i Paris, og håper en dag at hun kanskje kan bidra politisk igjen.

– En jobb i Utenriksdepartementet hvor jeg kan jobbe med Norges rolle i store verdenskonflikter er nok en drømmejobb. I en sånn situasjon ville jeg virkelig følt at jeg hadde videreført de verdiene, sier Rosbach.

– Etter 22. juli har det vært viktig for meg å fortsatt ta vare på og stå opp for verdiene som var viktige for alle oss på Utøya. Selv om jeg ikke er aktiv i politikken lenger, bærer jeg fremdeles med meg disse idealene, sier hun til RA.

– Vi må leve videre

I august flytter Rosbach tilbake til Paris for å ta mastergrad. På tross av nylige terrorangrep i Frankrike, er hun ikke redd.

– Vi kan ikke leve i frykt hver dag. Vi kan ikke konstant se oss over skulderen og være redd for at noe skal skje. Det beste vi kan gjøre for dem som gikk bort, og for oss selv, er å fortsette å leve livene våre, men samtidig ha med oss minnene om de vi mistet, sier hun.

– Jeg skal bruke 22. juli i år slik jeg gjør hvert år; til å minnes de som ble drept på Utøya, og fortsette å kjempe for de samme verdiene.