Av: Sissel Beate F. Askeland, listekandidat Stavanger Ap
Selv har jeg vært en tviler, det fungerer vel greit med matpakke slik det er nå? Men etter å ha lest den ene forskningsrapporten og uttalelsen etter den andre innser jeg at det er på tide å innrømme at jeg har tatt feil. Gratis skolemat er i grunnen et kinderegg!
Ja, matpakke fungerer greit for mange, med unntak av litt ekstra stress med matpakkesmøring om morgenen. Men rapporter viser at 30 prosent av ungdomsskoleelevene, som har matpakke med, kaster denne! Mange av disse elevene, og medelevene, tyr til boller, vafler, kjeks og brus i stedet for matpakken. Rundt 10 prosent av sjetteklassingene og ca 25 prosent av videregående skoleelever spiser ikke frokost. 23 prosent av norske 17-åringer er overvektige. Sunne vaner må læres tidlig, og det er samfunnets ansvar. Stavanger Arbeiderparti vil ta dette ansvaret for å sikre at barna får en best mulig start. Derfor vil vi innføre gratis skolemat i Stavanger. Først i levekårsutsatte bydeler, deretter i hele byen.
LES OGSÅ: (+) Ap vil ha gratis skolemat
Vi nordmenn har en tendens til å tro godt om oss selv, blant annet at vi spiser veldig sunt og fornuftig. Men tallene viser av en av tre middager ikke inneholder hverken grønnsaker eller salat, og hele 70 prosent av alle sykehusinnleggelser er behandling av lidelser relatert til mat. Så sett fra et folkehelseperspektiv burde absolutt skolematen være en arena der velferdsstaten tar grep! Gratis skolemat skal derfor absolutt ikke gå fra skolebudsjettet, det er et folkehelsetiltak og må finansieres deretter. På samme måte er det selvsagt ikke lærerne, som har det mer enn travelt nok i dag, som skal administrere ordningen. Det må følge med administrative ressurser til dette.
Skoler og kommuner i Norge som har valgt å tilby skolemat forteller om kostnader rundt 11-20 kr per dag for brødmat og varm mat innimellom, og rundt 25-45 kr per dag for varm mat. Av de 350 milliardene som er på helsebudsjettet i år brukes svært lite på forebyggende helsetiltak. Mens totalkostnadene for for innføring av et sunt og godt skolemåltid i grunnskolen, er estimert til å koste opptil 3-4 milliarder, avhengig av hvilket tilbud man velger. Dette utgjør hele 1 prosent av helsebudsjettet! I 2011 anslo WHO at man ved å innføre en sunn skolematordning vil oppnå en reduksjon i helsekostnader på 35 prosent. Altså en besparelse på 120 milliarder. I mitt hode blir da 4 milliarder til forebygging en temmelig lønnsom greie!
Arbeiderpartiets landsmøte i april 2019 vedtok å arbeide for å innføre et gratis skolemåltid for alle elever i grunnskolen, og starte innføringen med at kommunene som ønsker det får tilskudd til dette. Høyre er selvfølgelig kritiske, og skolepolitisk talsperson Kent Gudmundsen mente i vinter at skolemat er feil prioritering i forhold til at elevene skal lære regning, skriving og lesing - han satte rett og slett læring opp mot ernæring. Men hvorfor skal skolemat gå på bekostning av læring?
Nettopp bedre læring er jo en av de viktigste effektene av gratis skolemat! I følge Skolemagasinet (2017) opplever halvparten av lærerne i grunnskolen ofte at elever er ukonsentrerte på skolen pga utilstrekkelig skolemat. Endel barn har ikke med seg matpakke i det hele tatt, og kun 1 av 5 skoleansatte sier at barna alltid har med seg matpakke i sekken. Dette er bekymringsfullt fordi barn som har fått i seg næringsrik og sunn mat også er mer konsentrerte og i stand til å ta imot læring! Erfaringen til skolene som allerede tilbyr gratis skolemat viser tydelig effekt på læring og faglige prestasjoner. Skoleledere over hele landet rapporterer om godt miljø, økt trivsel, bedre konsentrasjon og redusert frafall. Vi sier rett og slett som Steffen Handal i Utdanningsforbundet; mette barn lærer best!
MER SKOLEMAT: Vaner fra barndommen ser ut til å vare livet ut. Da gjelder det å gi dem sunne og gode holdninger og spisevaner tidlig
For meg er kanskje den viktigste grunnen til å innføre gratis skolemat at det er et viktig grep for å utjevne sosiale forskjeller. Overvekt henger i stor grad sammen med foreldres utdanningsnivå. Elevene som tidligere var storforbrukere av brus og snacks, der foreldrene i liten grad hadde høyere utdanning, er blant dem som viser størst endring i forskning på skolemat. Dermed er skolemat et målrettet tiltak for barn som, på grunn av sosial ulikhet, har høy sannsynlighet for kostholdsrelaterte helseutfordringer senere i livet. Disse universelle velferdsytelsene er i tillegg noe som sparer foreldre for utgifter og kan bidra til å ta brodden av barnefattigdommen. Det å sitte ned sammen, og spise sammen, har også en rekke bonuseffekter. Elevene forteller at de blir bedre kjent med hverandre, og at miljøet blir bedre. De snakker med alle, og alle er med.
Så slik gikk jeg fra å være en tviler til å bli en av de som har troen på dette. En investering i barna, som gir bedre læring, bedre helse og mindre sosiale forskjeller! I Norge er vi opptatt av resultater, og vi sammenligner oss hyppig med andre europeiske land. Dårlige resultater på PISA-målingene resulterer i stadige nye grep og reformer. Men kanskje overser vi det viktigste? Kanskje løsningen ikke bare er flere lærere, men også bedre mat?
Vi ser stadig til Finlands gode skoleresultater. I Finland er det ingen som har med seg matpakke.