Nyheter

Utforsker hverdagsrasismen

– Rasismen er blitt mainstream. Hvordan havnet vi egentlig her, lurer Sverre Knudsen. Han utforsker spørsmålet i pamflett, på plate og video.

– Større og større grad av hverdagsrasisme er tolerert. Men hvem er det egentlig som er med å promotere den rasismen jeg føler sniker seg mer og mer inn i hverdagen? Hvem legger til rette for det?

Sverre Knudsen stiller spørsmålene. Han er forfatter og musiker, kjent fra grupper som The Aller Værste!, Løver og Tigre og The Beste, og som soloartist. Han har skrevet over tjue bøker selv, inkludert riksmålsprisvinnende «Aar-ons maskin», og oversatt mer enn dobbelt så mange andre, flest fra engelsk.

Rasisme

Knudsen har dessuten jobbet som alt fra pikkolo og vognfører til forlagskonsulent og multimedieutvikler.

– Jeg lurer veldig på hvordan vi havnet her, med hovedstrømmen så langt mot høyre, og så synlig rasisme. Så da går jeg bakover i min egen historie for å finne kjernepunktet i når det skjedde, sier han.

Det skjer i den personlige pamfletten «Frie og reptile», med undertittelen «Norsk rasisme 2018», som Dagsavisen trykker utdrag av i dag.

Der forteller Sverre Knudsen sin egen politiske historie og om hvordan han omsider, ikke uten motstand, måtte innrømme overfor seg selv og omverdenen at det er sosialist han er, i en tid der det ifølge ham er få som tør å innrømme det.

Les også: Bernhoft: – Jeg er både gammel og pissesur (DA+)

Fire bidragsytere

Videre går han kritisk ut mot fire navngitte personer han mener har bidratt til at hverdagsrasismen har fått snike seg inn i den norske mainstreamen. En ideolog, en debattant, en akademiker, og en forfatter:

– Konkrete eksempler er best. Og da fungerer ikke Anders Behring Breivik eller Fjordman, for de er så langt ute. Veldig få vil oppgi å støtte dem. Men Hege Storhaug har fått mainstream-anerkjennelse de siste åra, selv om mange med meg mener at hun er langt ute. Kjetil Rolness har vært en sentral debattant, tidvis i tospann med Storhaug. Terje Tvedt representerer en form for akademisk vinkling samtidig som han er gammel ml-er, noe jeg synes er interessant fordi jeg observerer at flere gamle ml-ere har begynt å røre seg langt mot høyre.

– Og så har jeg tatt med Lars Saabye Christensen. I motsetning til de andre tre har ikke han vært noen aktiv debattant. Men i et stort intervju og foredrag for noen år tilbake kom han med flere påstander om at venstresida har sviktet, at de driver med dobbeltspill og sensur og har sviktet folket. Når han sier noe, får det stor betydning. Derfor føler jeg det er viktig at han blir motsagt, sier Knudsen.

Les også: Kvitnes får sagt alt i stadig nye poetiske vendinger (DA+)

Unngår Frp-prat

Høyresidas politikere, derimot, vil han helst ikke nevne ved navn engang.

– Om Frps ministre er det mye å si. De viser hvordan grensene kan tøyes uten konsekvenser. Men jeg vil helst slippe å gi Frp-politikere noen form for oppmerksomhet. Vi lever i en tid som new public management og neoliberalismen har satt sitt dype preg på. Tidligere lagde politikerne et program folk kunne slutte seg til, nå er det folket som stiller krav som politikerne så løper etter for å oppfylle.

Les også: – Har du lite penger, har du ikke råd til alt. That’s life. (DA+)

Flaut med empati

At hele mainstreamen har sklidd mot høyre, skriver Knudsen, er et internasjonalt fenomen.

– Det handler mye om økonomi. Den stadig skjevere fordelingen har i forholdsvis liten grad ført til at de som har minst blir sinte på dem som har mest. For det økonomiske systemet vi har levd under de siste førti åra har påvirka oss mer enn vi har trodd. Fattige folk stemmer på partier som vil gi skatteletter til de rike. Høyresida har lykkes i å sikre seg plussorda frihet og milliardær, mens venstresida sitter igjen med likhet og stat. De kunne trengt bedre PR-folk.

– Likevel er det nå høyresida som har den mest individfiendtlige politikken, som skaper mest fremmedgjøring. Likevel har de enerett på ordet frihet. «Endelig er vi fri/fra solidaritet og empati», synger jeg på skiva. Før var empati og solidaritet hedersord, langt innover høyresida. Når tør vi ikke nevne de fordi de føles flaue, sier Knudsen.

Les også: Historien om en stampub som ble borte (DA+)

Famlende venstreside

I dette systemet settes fattigfolk opp mot hverandre, arbeidere mot innvandrere, mens de rike på toppen kommer seg unna uten ei skramme.

– Noe jeg oppfatter som en svakhet ved venstresida er at man blir så ensidig fokuserte på enkeltsaker som ikke nødvendigvis er så viktige, mens det store bildet glipper. Venstresida oppleves uorganisert og famlende. Enkelte folk på venstresida prøver å ta til seg høyrepopulisme for å tilpasse seg tida, noe som er en utrolig dårlig strategi. Høyrepopulismen definerer deg, du blir del av den samme hva du oppgir som motivasjon. Sikkert 85 av 100 av de jeg kjenner er i dag usikre på om de tilhører sosialistisk eller borgerlig side i politikken.

– De vil neppe si det høyt, men mange lefler med ideer fra høyresida også om de tilhører venstresida. Samtidig skjer det en stor forandring rundt oss; det blir færre og færre faste jobber, flere og flere sosiale goder forsvinner. Det er ingen trend som vil stoppe samme hvem som velger neste valg. Men det er i det minste mer interessant å diskutere enn for og imot bruk av vaskehjelp, sier Knudsen.

Lars Saabye Christensen er blitt forelagt Knudsens uttalelser. Han var ikke tilgjengelig for kommentar.

Mer fra Dagsavisen