Nyheter

– Uten handling vil folk sulte

Først langvarig tørke, så oversvømmelse – det er den nye normalen for mange bønder på Filippinene. Skjer det ikke noe innen fem til ti år, vil folk gå sultne, sier Patricia Mungcal i NCCP.

Patricia Mungcal jobber med opplæring av lokalbefolkning og andre grupper på Filippinene på vegne av det nasjonale kirkerådet i landet (NCCP).

En del av jobben hennes er å lære opp lokalsamfunn i hvordan de kan møte naturkatastrofer og tilpasse seg klimaendringene.

– Klimaendringer eksisterer ikke i et vakuum. Det er alltid et utviklingsproblem, sier Mungcal.

– Det er et miljøproblem, men det er også politisk og økonomisk. Det er grunnleggende for bøndene å ha vann og jord, men deres økonomisk sårbarhet gjør dem mer utsatt for konsekvensene av klimaendringer, fortsetter hun.

Les også: Insektdød truer matproduksjonen – slik redder du dem

Klimaapartheid

I en ny rapport som Dagsavisen omtalte fredag, skriver FNs menneskerettighetsekspert Philip Alston at klimaendringene øker forskjellene og skyver millioner av mennesker inn i fattigdom og sult.

Alston advarte om at verden står overfor et scenario med «klimaapartheid», der de rike betaler for å unnslippe overhoppvarming og hete, mens resten av verden må lide.

De fattigste merker allerede endringene på kroppen, sier Mungcal. Hun understreker at klimaendringer og utviklingsutfordringer må jobbes med samtidig.

– Vi kan ikke takle klimaendringene uten utvikling, men vi kan ikke takle utvikling uten å forberede oss på framtida, sier hun.

Les også: Frykter «klima-apartheid»

Langvarig tørke

Besøk til bønder og jordbrukssamfunn er en del av jobben hennes.

– For en uke siden var jeg på besøk i et slikt samfunn i Cagayan-provinsen i nord. De har slitt med tørke i seks måneder nå, sier Mungcal.

OPPLÆRING: Patricia Mungcal jobber lærer klimarespons til filippinske lokalsamfunn- FOTO: NTB SCANPIX

Patricia Mungcal reiser rundt til lokalasamfunn på Filippinene. Foto: NCCP

Høye temperaturer, kombinert med lite regn, gjør livet vanskelig for bøndene. Det nasjonale kirkerådet var på plass for å prøve å samarbeide med lokalbefolkninga om et prosjekt om hvordan man kan tilpasse seg klimaendringer.

– For dette samfunnet er det noe veldig grunnleggende som trengs, nemlig vanntilførsel til jordene.

Mungcal forteller at forrige gang de besøkte akkurat den landsbyen, måtte opplæringen avbrytes fordi det begynte å regne så mye.

– Dagen etter var alle deltakerne på markene og for å dra nytte av regnet for å så. Da vi kom tilbake en måned seinere, viste det seg at de hadde plantet for tidlig, for det hadde ikke regnet mer, sier hun.

###

Patricia Mungcal er denne uka i Oslo. Foto: Ines Zander

Det er ikke første gang tørke har skapt vansker på Filippinene, og Mungcals organisasjon har laget en tidslinje over hvordan været har endret seg i akkurat det området.

– Bøndene fortalte at tørkeperioder tidligere vanligvis varte i to-tre måneder. Men de siste ti åra har de vart lenger, og blitt mer intense, sier hun.

Et annet mønster som har blitt tydeligere de siste ti åra, er knyttet til ekstremvær.

– Været blir for intenst. Stormene, tyfonene og regnet blir hyppigere og kraftigere enn før, sier Mungcal.

Filippinene treffes av rundt 20 tyfoner hvert eneste år. Vanligvis er det provinsene i nord som har vært mest utsatt, sier Mungcal, men de siste åra har flere tyfoner også truffet sørlige deler av landet.

I 2013 mistet flere enn 6.300 mennesker livet da tyfonen Haiyan traff Filippinene. Millioner måtte flykte fra hjemmene sine.

Les også: FN: Over 113 millioner mennesker sulter på grunn av krig og klimaendringer

Risikabel aktivisme

Den internasjonale organisasjonen Global Witness anslo at i 2017 ble om lag fire miljøaktivister drept hver eneste uke.

På Filippinene skal minst åtte personer fra urbefolkningen ha blitt drept av militæret da de forsøkte å beskytte landet sitt fra en kaffeplantasje, ifølge rapporten.

Mungcal forteller at hun personlig aldri har fått trusler på grunn av jobben hun gjør for å sette søkelyset på klimaendringene og hvordan de rammer lokalbefolkninger.

Det er imidlertid flere personer tilknyttet kirkenettverket som har blitt utsatt for både trusler og overvåking, ifølge henne. Både biskoper og prester har fått drapstrusler og blitt trakassert fordi de hjelper urfolk flere steder. Mungcal viser til et eksempel fra Mindanao sør på Filippinene, der flere personer tilknytta en av NCCPs medlemskirker bisto urfolk som prøvde å redde jorda si fra en gruvebedrift.

Les også: Rapport med skrekkscenarie: 30 år til total samfunnskollaps 

Lever i håpet

Mungcal mener Filippinske myndigheter må gjøre mer for å møte klimatrusselen. Til tross for at Duterte tidlig i presidentperioden sa han ville reversere forgjengerens løfte om kutt i klimagassutslipp, og USAs president Donald Trumps valg om å trekke USA fra Parisavtalen, er Mungcal håpefull for framtida.

– Dette er ikke tida for å være desperat. Vi har så mye å gjøre og så lite tid, men bevegelsen for klimarettferdighet lever, og det er så mange som vil bidra. Ungdommene som streiker for klimaet gir meg mye håp, sier hun.

Swedish climate activist Greta Thunberg takes part in the school strike demonstration Fridays for future in Vienna, Austria, Friday, May 31, 2019. (AP Photo/Ronald Zak)

Svenske Greta Thunberg har inspirert flere tusen barn og unge til å streike for klimaet. Foto: Ronald Zak/NTB scanpix

– Det er ikke bare oss. Jeg er ikke alene. Lokalsamfunnene på Filippinene er ikke alene. Det er grunn nok for meg til å være håpefull, fortsetter Mungcal.

Møt Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender i portrettet: – Jeg er ikke opptatt av at alle skal være perfekte lavutslipps-utgaver av seg selv  

Følger av global oppvarming:

* Klimaendringene øker forskjellene og skyver millioner av mennesker inn i fattigdom og sult, viser en ny rapport fra FNs menneskerettighetsekspert Philip Alston.

* Alston advarte denne uka at verden står overfor et scenario som kan ligne på klimaapartheid, der de fattige må ta støyten.

* Klimaendringene kan skyve anslagsvis 120 millioner mennesker inn i fattigdom innen 2030, står det i rapporten, som bygger på studier gjort for Verdensbanken, FN og andre organisasjoner.

* En rekke rapporter har pekt på at klimaendringene kan få flere ulike og dramatiske konsekvenser.

* Tørke, flom og ekstremvær kan føre til humanitære katastrofer i mange land.

* Produktiviteten i jordbruket i mange land kan bli lavere, og prisen på varer som kaffe, soya, frukt og grønt kan øke.

(Kilde: NTB, FN)

Mer fra Dagsavisen