– Usettes daglig for hersketeknikker

– Jeg utsettes daglig for hersketeknikker i Stavanger-politikken, sier Annamaria Gutierrez til RA. Siden 2015 år har Venstre-politikeren vært en del av politikerlaget i Stavanger. Men til tross for at hun er både bystyrerepresentant og leder av kommunalstyret for kultur og idrett, mener Gutierrez at hun må kjempe ekstra hardt for å bli hørt, både i politikken og på andre arenaer.

– Jeg er kvinne, forholdsvis ung og har utenlandsk bakgrunn. Folk forventer at jeg er en type som skal servere kaffe, ikke at jeg er en politiker som har noe å komme med. Jeg opplever stadig vekk å bli oversett, hevder hun.

Å bli oversett – eller usynliggjort – er ett av triksene som ble allment kjent som en hersketeknikk da SV-politiker Berit Ås skrev om de fem hersketeknikker i 1979.

LES OGSÅ: – Jeg har selv opplevd ubehagelige situasjoner av seksuell karakter i LO

Ulike triks

– En hersketeknikk er noe som sies og gjøres mot personer eller grupper, og som rammer andres autoritet eller verdighet. Det er noe alle bruker, mer eller mindre ubevisst, sier NRK-profil Sigrid Sollund til RA. Nylig tok hun opp tråden etter Ås og ga ut boken «Hersketeknikker. Nyttige og nådeløse».

– Felles for mange hersketeknikker er at de kan være vanskelige å ta tak i der og da. De skjer på en litt skjult måte som – hvis den treffer – føles vond uten at man kanskje helt skjønner hvorfor, sier Sollund, som er best kjent som NRK-journalist og programleder i Dagsnytt 18.

– Å la være å henvende seg til noen, eller å la være å gi respons der det er naturlig å gi respons, er én hersketeknikk. Det kan også være rent fysiske ting, som å himle med øynene eller smile overbærende når noen snakker, sier hun, som forrige uke trakk fullt hus da hun holdt foredrag om tematikken på KÅKÅ Kverulantkatedralen i Stavanger.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGG: Hårsårhet og hersketeknikk

«Så søt du var»

Hersketeknikker i lokalpolitikken er et eget kapittel i boken hennes. Under forarbeidet med boken har hun vært i kontakt med en rekke lokalpolitikere over hele landet.

Hennes inntrykk er at hersketeknikker brukes av både menn og kvinner. Men i lokalpolitikken, og særlig på steder som sliter med ujevn kjønnsbalanse, er det ofte kvinner som får gjennomgå.

– All erfaring viser at det kan være en utfordring å få kvinner til å stille på toppen av listen. De er også kortere i lokalpolitikken enn menn. Kveldsmøter kan nok oppleves som ugunstig i en familiesituasjon, noe som gjør at mange kvier seg for å ta verv. Men utfordringen kan også henge sammen med at det er vanskelig for kvinner å få gjennomslag for å gjøre ting på en annerledes måte enn før, sier hun, og eksemplifiserer hvordan kvinner på talerstolen kan bli møtt:

– En del forteller at hvis de hadde forberedt seg godt på et innlegg, så fikk de høre: «Så søt du var», eller «Så fin du var på håret». Det er godt ment, men er med på å senke autoriteten til den som blir utsatt for det, sier hun, og viser til et konkret eksempel fra Karmøy.

– Der var det nylig en kvinnelig politiker kom inn på et møte med bare menn som var litt eldre enn henne, hvor hun ble spurt om å ta en runde med kakeboksen. Sånne småting gir til sammen et bilde av at man er der for å gjøre noe annet enn politikk.

LES OGSÅ: Stortinget behandler metoo-pakke

Historie-quiz

Nasjonalitet og språk opplever Venstre-politiker Annamaria Gutierrez blir brukt mot henne i Stavanger-politikken. I 1999 kom hun til Norge som 19-åring og førstegenerasjonsinnvandrer fra Ungarn. Å lære seg språket i voksen alder har vært en utfordring, og finslipingen av norsken jobber hun fortsatt med.

– Norsk er ikke morsmålet mitt, og det hender det blir litt krøll på tungen hvis jeg er litt spent før en tale. Da opplever jeg at folk rett og slett legger litt uvilje i å forstå hva jeg prøver å si.
At hun ikke er oppvokst i Stavanger får hun også høre.

– Jeg har ikke hatt skoleforløpet mitt i Norge, men har forsøkt å lese meg opp på historie. Men det har hendt – og ikke bare én gang – at jeg er blitt forsøkt jekket ned av enkelte ringrever som «quizzer» meg om hva jeg kan av lokalhistorie, hevder hun.

– Hva gjør hersketeknikker med politikken?

– Det gjør at kvinner, ikke minst de med innvandrerbakgrunn, kvier seg for å gå inn i politikken. Dermed sitter vi igjen med en homogen hvit gruppe, stort sett representert av mannlige ringrever.

– Kan man risikere å bli for nærtakende ved å ha høy bevissthet omkring hersketeknikker?

– Nei. Men å bare å hevde at jeg er nærtakende, i stedet for å innse at det er et problem med hersketeknikker i lokalpolitikken, er også en form for hersketeknikk, hehe.

LES OGSÅ: Nye metoo-varsler i flere partier

– Ikke spesielt for Stavanger-politikken

Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø, erkjenner at hersketeknikker utøves i Stavanger-politikken.

– I politikken kan hersketeknikker gjøres på mange måter, for eksempel at man synliggjør med kroppen at man ikke liker det en annen person sier, eller at man overser noen i en debatt eller ikke gir en person tilstrekkelig informasjon om en sak. Å latterliggjøre er også en åpenbar hersketeknikk, sier Sagen Helgø.

– Men samtidig er ikke dette spesielt for Stavanger-politikken, legger hun til.

– Dette er allment, og finnes i alle sosiale lag og yrker, sier hun til RA, som selv har kjent hersketeknikker på kroppen.

– Jeg har vært i politikken i 18 år. Da jeg var helt fersk, ble det flere ganger trukket fram i debatter at jeg ikke hadde erfaring nok eller var voksen nok til å forstå dette. I dag opplever jeg hersketeknikker i liten grad selv.

– Bruker du selv hersketeknikker?

– Som ordfører har jeg mye makt og er derfor bevisst på å unngå å bruke det, ikke minst i situasjoner hvor jeg leder møter.

LES OGSÅ: Slik håndterer du hersketeknikkene

– Risikerer overtolking

NRK-profil Sigrid Sollund mener hersketeknikker har fått en fornyet aktualitet etter høstens #metoo-debatt.

– Med metoo har debatten dreid seg om seksuell og trakassering og overgrep. Den har gjort mange mer bevisste på hva slags konsekvenser maktstrukturer kan ha, og at man ikke trenger å være direktør eller professor for å ha makt. Uformell makt kan nesten gjøre det enklere å tråkke over streken, sier hun.

– Samtidig håper jeg at debatten viser at overtramp også kan skje på andre områder enn det seksuelle, som for eksempel ved bruk av hersketeknikker, sier Sollund, som mener at man ikke bør bli for ivrig etter å lete etter feil.

– Da risikerer man å overtolke alt i negativ retning, sier hun.

LES OGSÅ LEDER: NHO-seminar der menn er makt