Nyheter

Urolig for dårlig framdrift i brexit-forhandlingene

EU-minister Marit Berger Røsland (H) ser med uro på den dårlige fremdriften i brexit-forhandlingene. EU har nå gitt britene to uker på seg til å komme med tydeligere pengeløfter.

EUs sjefforhandler Michel Barnier krever innrømmelser fra Storbritannia innen to uker for å gå videre til fase to av brexit-forhandlingene.

Det er knyttet spenning til om en slik innrømmelse vil komme.

Den ferske EØS- og EU-ministeren Marit Berger Røsland er tydelig på at forhandlingene så langt ikke har vært spesielt fruktbare.

– Det har ikke vært veldig god fremdrift, sier hun.

EU-rådet i desember vil se på om det er nok fremdrift til å gå videre.

Det gjør situasjonen mer kronglete for Norge.

– Så i den fasen vi er i nå må vi jobbe opp mot Storbritannia og Brussel. Vi gjør det vi kan for å posisjonere oss og forberede oss på det som kommer.

– Er du bekymret over at fremdriften ikke har vært bedre?

– Det er klart at man er alltid bekymret når det er snakk om et så krevende arbeid. Vi har respekt for at det er krevende for begge parter. Men det er viktig at de i desembermøtet kommer med avklaringer, og at de da kommer videre. Det er mye som skal skje fra nå til mars 2019 for å komme i mål, sier Røsland.

20.000 nordmenn

Konsekvensene av brexit kan potensielt bli store for Norge. Nå i første omgang skal det avklares hva som skjer med norske borgere i Storbritannia.

– Hva skal skje med alle de opptjente rettighetene de har, hva skjer med muligheten til å studere og få jobbtillatelse? Det løses kanskje i den fasen her nå, sier EU-minister.

Det er 20.000 nordmenn i Storbritannia i dag.

– Theresa May har vært tydelig på at det tilbudet de vil gi til EU når det gjelder borgeres rettigheter også gjelder for Norge. Dette sa hun til Solberg da de snakket sammen 26. oktober. Vi må bare passe på at det skjer, sier Røsland.

– Mest dramatisk

Det er uklart hvilket scenario som er mest aktuelt for et nytt forhold mellom EU og Storbritannia, men sett med norske øyne er det ikke tvil om hva som er det minst heldige scenarioet.

– Et «no-deal»-scenario vil være det mest dramatiske.

Få har sett for seg at britene vil stå helt uten en avtale med EU, men tida er i ferd med å løpe ut for Theresa May og hennes svekkede regjering.

Innen utgangen av måneden må May tilby EU opp mot 60 milliarder euro i skilsmisseoppgjør. Det er 40 milliarder mer enn hun har tilbudt. Skjer ikke dette kan forhandlingene gå i stå, og risikoen for at britene står uten en avtale når fristen utløper våren 2019 øker.

200 milliarder i handel

NHO har uttalt at de frykter Norge kan bli et av de landene som blir hardest rammet av brexit.

– Hvordan skal du hindre at det skjer?

– Det er nok andre land som vil blir mer berørt enn Norge, men Norge er et land som lever av eksport og handel, også til Storbritannia. Så vi må ivareta de norske interessene og sørge for fortsatt god markedstilgang. Vi er to land som er tjent med å opprettholde et tett samarbeid. Vi har historiske nære bånd og økonomisk sterke bånd, og vi må jobbe for å bevare disse.

Storbritannia var i 2015 Norges største handelspartner for varer, tredje størst om olje- og gass holdes utenom. Totalt var verdien av varehandelen 208 milliarder kroner i 2015.

– Kan du garantere at norsk næringsliv ikke taper på brexit?

– Dette kan jeg selvfølgelig ikke garantere, men jeg er optimistisk med tanke på å få til en god avtale med Storbritannia etter brexit, sier Røsland.

Forsvarssamarbeid

Og her ligger det også et mulighetsrom for Norge til å bli en del av samordninger som knytter oss tettere til EU.

– Vi sitter ikke i dag rundt bordet og diskuterer forsvar og utenrikspolitikk med EU i noe strukturert format, men det kan tenkes at med brexit kan det komme nye måter å samarbeide med tredjeland på. Og det kan da også være interessant for Norge.

– Ja, at vi blir tettere integrert i et sånt type samarbeid?

– Kanskje. Det er litt for tidlig å si. Vi vet ikke hvilke slike tredjeland-alternativer som kommer, men Storbritannia er en stor aktør. De ønsker å ha et tett samarbeid med EU fortsatt, og kanskje åpner også dette flere muligheter for oss.

Mer fra Dagsavisen