En større andel av timene i norske klasserom gjennomføres av lærere med mangler i den formelle kompetansen. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

Unge tvinges til å droppe nynorsk

DEBATT: Det handler om å se nynorskelevene, og aktivt jobbe for at vi ikke mister dem over til bokmål.

Av Marianne Chesak (fylkesvaraordfører Ap) og Henrik Heimly Steinnes (Ap) 

Nesten alle nynorsk-elevene i Rogaland går over til bokmål når de begynner på videregående skole. Det er på tide å ta grep.

Visste du at hele 23 prosent av elevmassen på videregående skole i Rogaland har nynorsk som hovedmål?

Da snakker vi altså om over tusen 14-åringer som har tenkt og skrevet nynorsk hele livet.

De lærte å skrive «eg» som 6-7-åringer. Etter hvert har de lært seg a-endinger, og de har lært seg gradbøyinger. Så er det slutt på «eg» og «heim» og «me». Nesten alle nynorsk-elevene dropper nemlig nynorsken når begynner på videregående skole. Tallet går fra 23 prosent i 10.klasse til 6 prosent i 1.klasse på videregående.

Det forteller mye.

Rogaland er offisielt et språknøytralt fylke. Men det fungerer ikke helt sånn i praksis. Vi får stadig rapporter om at mange av skolene ikke har nok lærebøker på nynorsk. Om lærere som ikke kan rette innleveringer på nynorsk. Og om elever som gir opp, og velger bokmål fordi det er praktisk vanskelig å fortsette med nynorsk.

Det er ikke godt nok. Slik kan vi ikke ha det. Og det er bakgrunnen for at vi i vår fremmet en såkalt interpellasjon til fylkestinget. I denne ba vi fylkestinget om en egen sak for å synliggjøre tiltak og for å sikre en likestilling mellom målformene. I desember skal vi derfor ta grep. Slik at vi er språknøytrale også i praksis.

Fra og med høsten 2019 skal det være like lett å være nynorsk-elev som bokmålselev i fylket vårt. Helt konkret mener vi at det må bli slik at elevene allerede når de søker om skoleplass i videregående får velge målform. Da vil skolene vite på forhånd hvor mange elever som vil ha nynorsk som målform og legge til rette for dette. Da kan de ha lærebøker klare til skolestart, også på nynorsk.

Samtidig mener vi at skolene må sørge for at nynorskelevene har samme tilgjengelighet på digitale læremidler som bokmålselevene. Bare på denne måten kan vi legge til rette for reell likestilling av begge målformer i Rogaland.

Språket vi bruker er viktig for oss rogalendinger, og store deler av kulturarven vår ligger i språket og målformen vi bruker. Kulturarv kan ikke vedtas. Den blir skapt gjennom bruk. Den som er for kulturarv, må derfor også være for bruk. Som alle andre språk i verden trenger nynorsk skriftkultur også i framtida målretta, offentlig støtte og tiltak som gjør språklig valgfrihet reell. Retten til å bruke språket var også kongstanken til Ivar Aasen.

Vi vil understreke at dette ikke handler om å få flere til å velge nynorsk eller om å «tvinge» bokmålselevene over på nynorsk. Det handler å se nynorskelevene våre, og aktivt jobbe for at vi ikke mister dem over til bokmål når de begynner på videregående skole.

I dag er 11 av 26 kommuner nynorsk-kommuner i Rogaland (3 bokmålskommuner, 12 språknøytrale). Vi er derfor et av fylkene i landet med høyest andel nynorsk-kommuner. Da må vi i fylkeskommunen aktivt legge til rette for at de skal kunne fortsette med nynorsk når de begynner på videregående skole og fylkeskommunen overtar ansvaret. Der gjør vi ikke en god nok jobb i dag.

Det er på tide å ta grep.