Av: Anette Frøyland, medlem Kommunalstyret for lønn og administrasjon, Stavanger Venstre
Hege Eriksen Nordbøe, nestleder Eiganes og Våland bydelsutvalg, Stavanger Venstre
Line Cecilie Møller Christiansen, medlem Kommunalstyret for levekår, Stavanger Venstre
Stavanger er en trygg og god by å vokse opp i. Folk flest lever sine hverdagsliv med sine hverdagsbekymringer, føder sine 1,71 barn og har en gjennomsnittlig levealder som for lengst har passert 80 år. Noen er likevel ikke del av denne fine statistikken. Noen faller faktisk utenfor og det kan utvikle seg til et stort samfunnsproblem.
Ungdata er en serie med skolebaserte spørreundersøkelser som er gjennomført blant ungdom- og videregående elever i Norge. Den siste rapporten fra 2017 viser en liten økning i andelen unge som driver lovbrudd og andel unge som sliter med psykisk helse. Når vi ser dette i sammenheng med politiets statistikk som viser en økning i andelen barn- og unge som er registrert med lovbrudd, må vi stille oss spørsmålet om noe er i ferd med å skje med dagens barn og unge. Etter flere års nedgang på kriminalstatistikken, ser vi altså nå en økning i ungdomskriminaliteten. Er det i ferd med å skje noe i bydelene og nabolagene våre? Noe som vi ikke ser og klarer å fange opp?
Vi som politikere har ikke svaret på om dette er en trend blant barn og unge, men vi vet allerede nok til å agere. En rekke fagpersoner melder nemlig også sin bekymring. Fastlege, og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, Ole Richard Haavet, har skrevet I NRK Ytring om «Gutter som snubler». Her tar han opp hvordan frafallet i skolen først og fremst er et gutteproblem og om hvordan stadig flere gutter rapporterer om symptomer på depresjon. Haavet skriver at dette kan være gutter som gjemmer seg på gutterommet eller som er i en destruktiv kameratgjeng, og som har mistet tilliten til foreldre, skole og andre voksne som kan hjelpe dem. Haavet er bare en av mange fagpersoner som deler sin kunnskap om forhold for barn og unge.
Andelen jenter mellom 15 og 20 år som får hjelp for psykiske lidelser øker. Dette kommer fram i en ny rapport om psykisk helse i Norge (Psykisk helse i Norge, 2018 Folkehelseinstituttet). De vanligste lidelsene blant jenter i denne aldersgruppen er angst, depresjon, spiseforstyrrelser og tilpasningsvansker. Ungdata-undersøkelsene viser at det er særlig i løpet av ungdomsskolen at andelen ungdommer som sliter øker mest. I Stavanger har avgåtte PPT-leder, Bjørg Klokk, sagt noe av det samme, nemlig at skolen ikke klarer å fange opp de elevene som har store og sammensatte lærevansker og store psykiske problem (Stavanger Aftenblad 25. desember 2017)
Venstre har alltid satt barn og unges levekår høyt. At barn- og unge skal ha en god barne- og ungdomstid er svært viktig for oss. Det er jo også mye billigere og mindre smertefullt å bygge friske barn enn å reparere syke voksne.
Vi sitter ikke med monopol på vettet i dette arbeidet, men vi arbeider langsiktig, vi bruker ulike strategier og jobber for å fremme aktivitet som treffer barn og unge der de er og der de vokser opp. Vi har bidratt sterkt til flere gode tiltak som vi mener kan bidra til å redusere utenforskap og fokusere på psykiske utfordringer blant barn og unge. Venstre har tatt initiativ til et prosjekt for å redusere skolevegring. Vi tok også initiativ i bystyret i fjor for å få på plass en tverrsektoriell plan for barns psykiske helse. Stavanger kommune har en egen tiltaksplan «barn vil være med» for å redusere utenforskap blant barn fra lavinntektsfamilier. Mange skoler har også en egen satsing på psykisk helse. Ikke minst har vi planen «rett hjelp tidlig» som skal behandles i levekår og oppvekst neste uke. Vi står med andre ord ikke på bar bakke i arbeidet med å motvirke utenforskap. For hva vet vi?
Vi vet at tidlig innsats kan forebygge utvikling av større vanskeligheter senere i livet. Dersom vi observerer tegn til at barn sliter, skal det settes inn ekstra tiltak for å forebygge framtidige helse- og atferdsvansker. Nasjonal og internasjonal forskning viser at effekten av tiltak er mye større når de blir satt inn på ett tidlig tidspunkt. Ifølge Pål Roland ved Senter for Adferdsforskning ved UIS har Norge likevel en lang vei å gå for å omsette ideen om tidlig innsats til praktisk handling. Nøkkelen til å lykkes er blant annet økt behov for kunnskap, samt gode overganger mellom de ulike fasene i barnets liv. Basert på Ungdata-undersøkelser har forskere trukket ut tre utsatthetsindikatorer. De er dårlig relasjon til foreldre, venner og skole. En ungdom som skårer på en eller flere av disse indikatorene er mer utsatt for en ungdomstid preget av risikobelastninger. Ungdom som skårer høyt på disse indikatorene vil oftere ha vært involvert i mobbing, vold og kriminalitet. Forskning viser også at deltakelse i antisosial atferd i barne- ungdomstiden for noen henger sammen med risikoatferd og kriminalitet senere i livet. Det er med andre ord mye å hente på å sette inn riktige tiltak til riktig tid.
Samfunnet kan likevel ikke løse alle disse utfordringene gjennom systemtiltak alene, her må vi også engasjere hverandre, få «nabokjerringen» på banen? Vi må bry oss om alle barn. «Nabokjerringen» som ser barna i nabolaget, læreren som kjenner klassen sin, og foreldrene som kjenner barnet sitt best. Å sikre en god barndom og et godt fellesskap er også et kollektivt ansvar!
Er det så farlig å være ung og utenfor da? Ja, vi i Venstre mener det er en fallitterklæring om et økende antall ungdom faller utenfor samfunnet. Tendensene vi her har beskrevet må belyses mer. Vi må søke kunnskap om årsak og effekt av tiltak og arbeide på tvers av partilinjer for å motvirke en ytterligere forsterking av utenforskap blant ungdom. Vi må faktisk vite om det vi gjør nå gir resultater på sikt.
Venstre skal fortsette sitt langsiktige og grundige arbeid her, det kan våre ungdommer være sikre på!