– Disse forskjellene i leseferdighet samsvarer ikke med de norske idealene for enhetsskolen.
Det sier dosent Egil Gabrielsen ved Lesesenteret i Stavanger i en artikkel på nettsiden til Universitetet i Stavanger (UiS). Gabrielsen er prosjektleder for den internasjonale undersøkelsen PIRLS (Progress in Reading Literacy Study) i Norge, som i fjor undersøkte leseferdighetene hos 4300 femteklassinger ved 160 norske skoler.
Sosial bakgrunn
Funnene fra 2016 mener han er betenkelige.
– Forskjellen er størst hvis man sammenligner mellom de største og de minste kommunene. Dette gjelder også når vi har tatt høyde for foreldrenes utdanningsnivå og elevenes sosiale bakgrunn. Det vi finner indikerer at en del elever, spesielt i de små kommunene, får et dårligere undervisningstilbud i den viktige leseopplæringen, sier han.
Blant de beste i Norden
I hovedtrekk har norske elever blitt stadig bedre til å lese, og utviklingen for flerspråklige elever er positiv, kom det fram da undersøkelsen for 2016 ble presentert på tirsdag. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kunne knapt styre sin begeistring da resultatene ble lagt fram, ifølge NTB.
– Dette er nok en bekreftelse på at det har skjedd en stor endring i norsk skole særlig på lesing. Det betyr at flere barn lærer å lese i skolen, de blir bedre til å lese når de blir voksne og det vet vi har en betydning for hva slags yrkesmuligheter de får, sa Røe Isaksen til nyhetsbyrået.