– Umulige kutt i domstolene

Bjørnestad, som er sorenskriver i Stavanger tingrett, gikk i RA torsdag 18. oktober med støtte til Aps nestleder Hadia Tajik, som kritiserer nye kutt til Domstoladministrasjonen i regjeringens statsbudsjett for 2019. I Justisminster Tor Mikkel Waras tilsvar (se undersak) heter det blant annet at regjeringen foreslår å øke driftsbudsjettet til domstolene med 13 millioner kroner til utskiftning av teknisk utstyr.

– Wara må gjerne komme med en akademisk problemstilling omkring teknisk utstyr, jeg vil uansett ikke ha råd til å kjøpe dette utstyret. Min virkelighet er at jeg må kutte i dømmende årsverk. Det truer rettssikkerheten, sier Bjørnstad til RA.

Han peker på at han som administrator av Stavanger tingrett bare i 2018 er pålagt å spare 3.063.000 kroner av et budsjett på totalt 53.270.000 kroner.

– 51.553.000 kroner av 2018-budsjettet er faste kostnader til lønninger og betaling av lokaler. Jeg er altså pålagt å spare mer enn til nivået av de faste kostnadene. Det mangler fortsatt 1,6 millioner kroner i innsparinger. Nå skriver vi 19. oktober, og det sier seg selv at det er umulig å gjennomføre disse kuttene, sier Bjørnestad.

Mister dommere

I løpet av de to siste årene har Bjørnestad og Stavanger tingrett mistet tre av tidligere fem dommerfullmektiger. Nylig måtte sorenskriveren utsette en større skatteunndragelsessak på grunn av sykdom.

– Det er som om sykehuset skulle spare penger ved å sende legene på dør. Det kommer en grense for hvor mye jeg kan presse mine ansatte, og det er ikke fleksibilitet igjen. Det går ut over arbeidsmiljø, det gir mer slitasje, som igjen kan føre til mer sykdom. Kuttene er meningsløse, sier Bjørnestad.

Menneskelige belastninger

Han peker på at det påløper ekstra kostnader til for eksempel advokater, domsmenn og vitner hvis saker må omberammes på kort varsel.

– Dessuten: Lengre saksbehandlingstid gir en ekstra belastning for involverte i sivile saker og for tiltalte, vitner og andre aktører i straffesaker. Tidsbruk har en kvalitetsside, og den personlige belastningen til for eksempel vitner som gjerne allerede har gått og gruet seg i lang tid før rettssaker, kan ikke måles i penger, sier Bjørnestad.

Han provoseres sterkt over at de styrende politikerne ikke ser ut til å ta signalene.

– Jeg synes det er uverdig og helt fremmed med en situasjon der jeg som domstolsleder skal måtte tigge om budsjettpenger, gjennom Rogalandsbenken og andre politikere. Norge, verdens rikeste nasjon, skal spinke og spare på drift av domstolene sine, og påføre de vi skal betjene ekstra belastninger? Det er helt meningsløst, sier Bjørnestad.

Kontroll av politikerne

Han peker også på domstolenes rolle som kontrollør av politikere og offentlig forvaltning.
– Domstolene har en kontrolloppgave overfor departementene og forvaltningen, og vi skal drive lovlighetskontroll av Stortingets vedtak. Nå er det med disse budsjettkuttene den som skal bli kontrollert som svekker kontrolløren, sier Bjørnestad.

Wara: Ikke svekket

Justisministeren avviser kritikk om budsjettkutt.

– Det er ikke riktig at regjeringen har svekket domstolene de siste fem årene. Driftsbudsjettet til domstolene er redusert med totalt 66 millioner kroner som følge av ABE-reformen som trådte i kraft i 2015. I samme periode har domstolene fått tilsvarende til økt kapasitet. I tillegg har regjeringen gjennomført tidenes digitaliseringssatsing i domstolene, med prosjektet Digitale domstoler. Siden 2014 har regjeringen bevilget totalt 235 mill. kroner til IKT-prosjekter i domstolene, skriver Tor Mikkel Wara (Frp) i en e-post til RA.

– I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen å redusere driftsutgiftene til domstolene med om lag 13 mill. kroner i 2019, som følge av ABE-reformen. Dette utgjør 0,5 prosent av driftsbevilgningen til domstolene, og tilsvarer reduksjonen alle statlige virksomheter får. Regjeringen foreslår ikke andre kutt i domstolene i statsbudsjettet for 2019. Jeg stiller meg derfor uforstående til påstanden om at det ligger inne et kutt på 49 mill. kroner i regjeringens budsjettforslag.

Regjeringen foreslår derimot flere satsinger i budsjettet for 2019. Regjeringen foreslår å øke driftsbudsjettet til domstolene med 13 mill. kroner til utskiftning av teknisk utstyr, framholder Wara.

– Regjeringen foreslår å øke kapasiteten ytterligere med 8 mill. kroner til utredere i Borgarting lagmannsrett. Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på Digitale domstoler med ytterligere 40 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen at domstolene får beholde gevinstene fra Digitale domstoler og avvikling av juryordningen, som til sammen er anslått å være 26 mill. kroner. Regjeringens budsjettforslag vil derfor i sum bedre driftssituasjonen til domstolene i 2019, ifølge justisministeren.

Han peker også på at regjeringen har satt ned et utvalg (Domstolkommisjonen) som skal utrede hvordan domstolene bør være organisert.

– For å være best mulig rustet til å ivareta forventninger om effektivitet og kvalitet. Kommisjonen leverer en delutredning om struktur allerede i oktober 2019. Kommisjonens endelige utredningen vil foreligge i august 2020, framholder Wara.

30 færre dommere på tre år

Rundt 30 dommerstillinger i Norge har forsvunnet siden 2015.

Kuttene fra de ulike Frp-statsrådene som har ledet Justisdepartementet, nå sist Tor Mikkel Wara, har ført til færre dommere i Norge.

Fungerende avdelingsdirektør Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen bekrefter kuttene i domstolenes driftsbudsjett på 66 millioner kroner siden 2015.

– Da hoveddelen av domstolenes budsjett går til lønn er kuttene hovedsakelig tatt ut i nedbemanning. Det er kuttet ned med 61 stillinger, hvorav halvparten er dømmende stillinger, sier Arnstad til RA.

Han setter pris på prosjektet «Digitale domstoler» i de største domstolene, med god støtte fra regjeringen og Stortinget.

– Det er meget bra og nødvendig for å modernisere og effektivisere rettsprosessen, sier Arnstad.

– Får konsekvenser

Han viser til at årets statsbudsjettforslag inneholder både kutt og satsinger.

– Sammenlignet med Revidert nasjonalbudsjett trekkes domstolene gjennom kuttene i Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen (ABE-reformen) cirka 13 millioner kroner. Vi mener at det gir negative konsekvenser for brukerne av domstolene, sier Arnstad.

Domstoladministrasjonen ber justiskomiteen øke budsjettrammen for domstolene med 15 millioner for budsjettåret 2019.

– Disse midlene vil Domstoladministrasjonen sette inn i de mest utsatte domstolene, særlig der hvor de har hatt en økning av saksinngangen, og/eller hvor de har for lang saksbehandlingstid, sier Arnstad.

Trenger 50 mill.

Han peker på at det Domstoladministrasjonen har bedt om minimum 50 mill. i året til nødvendige innkjøp, oppgraderinger og reparasjoner av teknisk utstyr i rettssaler og kontorer i domstolene.

– Vi har i dialogen med departementet møtt stor forståelse for dette behovet, men likevel har regjeringen bare foreslått 13 millioner til tiltaket i 2019, sier Arnstad.

– Reduserer utrygghet

Han legger vekt på behovet for et velfungerende rettsapparat.

– Dette handler om at alle er tjent med at Norge har velfungerende domstoler som gir grunnleggende rettssikkerhet. Lengre saksbehandlingstid gir parter, tiltalte, vitner, fornærmede og mange andre ventetid, uvisshet, utrygghet og frustrasjon. I straffesaker kan det bety at straffedømte får betydelig strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid. For samfunnet er effektive konfliktløsninger godt investerte penger. Det reduserer usikkerhet både for næringsliv, foreldre. Uløste konflikter skaper spenninger, sier Arnstad.