UiS får 10 millioner til korona-forskning

Norges forskningsråd (NFR) har bevilget til sammen 10 millioner kroner til to korona-forskningsprosjekter ved Universitet i Stavanger (UiS). Begge prosjektene UiS får støtte til  handler på forskjellige måter om hvordan man under en krise best kan kommunisere for å lykkes med å nå fram med livsviktig informasjon til forskjellige grupper i samfunnet.

LES OGSÅ: UiS vil forske på korona: – Kan gjøre oss bedre forberedt

– Ikke hverdagskost

– Vi på UiS trodde nesten ikke våre egne ører, da vi skjønte at NFR hadde valgt å støtte begge søknadene vi hadde sendt inn. 100 prosent uttelling for innsendte søknader i slike utlysningsprosesser er slett ikke hverdagskost, sier Henriette Thune, prodekan for forskning ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS til RA.

– Vi ble utrolig glade, stolte, og samtidig takknemlige for at NFR med dette så utvetydig anerkjenner viktigheten av god formidling av forskning og vitenskap, og av å forske på risikokommunikasjon i forbindelse med pandemier, legger hun til.

Thune påpeker de fikk 5 millioner kroner per prosjekt for en 2-årsperiode, som var maks av det som var mulig å få i støtte av NFR.

– Både Det helsevitenskapelige fakultet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og UiS sentralt, med rektor i spissen, hadde allerede under søknadsutviklingen bidratt med lovnader om egenandeler dersom en av eller begge søknadene skulle gå inn. Totalbudsjettene er derfor på i underkant av hele 9 og 13 millioner kroner, sier hun.

Henriette Thune, foto: UiS

LES OGSÅ: Kan hjemmeskole hjelpe mot fravær?

Hasteutlysning

Midlene fra NFR ble tildelt i forbindelse med en hasteutlysning, hvor totalt 30 prosjekter får finansiering. 
UiS klargjør for prosjektoppstart, som skal være i juni. Én av forberedelsene UiS har gjort, er å lyse ut hele syv postdoktorstillinger.

– En sentral del av igangsettelsen av prosjektene er at vi har lyst ut hele syv toårige postdoktorstillinger innenfor risikokommunikasjon fordelt på to utlysningstekster knyttet til de respektive fakultetene, forklarer Thune.

– Å lyse ut syv slike rekrutteringsstillinger rettet mot kandidater som allerede har doktorgrad innen relevante områder for ett overordnet tematisk område som risikokommunikasjon samtidig, er rett og slett ganske unikt, og vi er veldig begeistret for å kunne gjøre det, påpeker hun.

Thune nevner også at søkere til postdoktorstillingene kan ha bakgrunn i alt fra medisin og helse, samfunnsvitenskaper, psykologi og kommunikasjon, for å nevne noen.

– Vi har stor tro på at det skal skje spennende saker når slike tverrfaglige team sammen skal jobbe med samme utfordringer, sier Thune.

Hun understreker at det var en stor og gledelig overraskelse å få støtten, men mener at det ikke finnes tvil om at støtten for begge er velfortjent.

– Utover de syv vi skal ansette, består disse to prosjektene av et kobbel av våre alle beste forskere innenfor en rekke områder, sier Thune.